MP10

«På forhånd hadde hun sett for seg en stille stund alene med moren sin». Dødsleiet i nyere norsk skjønnlitteratur

Lisbeth Thoresen1, Hilde Bondevik1

1Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, Lisbeth.thoresen@medisin.uio.no, hilde.bondevik@medisin.uio.no

Bakgrunn: Avisenes dødsannonser forteller at de fleste som dør gjør det ved å sovne stille inn, gjerne med de nærmeste til stede. Dette motivet – den stille døden med familien rundt senga – kan forstås som et kulturelt ideal. Idealet gjenspeiler seg i sitatet som er brukt som tittel på denne presentasjonen. Sitatet er fra romanen Selveiersanger av Marianne Martinsen. Her, og i mye av nyere norsk skjønnlitteratur ellers, inngår fortellinger om alvorlig sykdom og død. Med denne studien ønsker vi å undersøke hvordan dødsleiet fremstilles i fire norske romaner: Selveiersanger (2021) av Marianne Martinsen, Et liv forbi (2020) av Helga Flatland, Mor om natten (2017) av Niels Fredrik Dahl, og Nåde (2002) av Linn Ullmann.

Metode: I analysen nærleser vi aktuelle deler av romanene, og stiller noen spørsmål: Hvor og hvordan kommer døden? Hvem er til stede? Hvilken betydning har dødsleiet i fortellingen og hvilke forestillinger om døden aktualiseres? Lesningen er inspirert av litteraturviteren Rita Felski, noe som gir en anledning til å spørre hva de litterære tekstene vekker i oss, hva vi blir engasjert av, og også å anvende et fenomenologisk og erfaringsnært perspektiv.

Resultat: De skjønnlitterære tekstene speiler vår tids ‘dødsleiekultur’, men bidrar også til å forme forestillingene om dødsleiene. På Landskonferansen vil vi dele våre lesninger av de fire romanene og sette de inn i tematisk, teoretisk og kontekstuell ramme.

Konklusjon: Et skjønnlitterært språk kan bidra med nyansert og erfaringsnær kunnskap om dødsleiet og palliasjon som ikke fanges opp i medisinsk og helsefaglig litteratur.