A16
Overføring av pasienter med lungekreft fra sykehus til hjem - En kvalitativ studie av fastlegers og sykepleieres erfaringer
Forfattere: Charlotte Nilsen1, Gudmund Ågotnes2, Gro-Beate Samdal1, Sidsel Ellingsen1
1. VID Vitenskapelige Høgskole 2. Høgskolen på Vestlandet
E-post: charlotte.nilsen@vid.no; gudmund.agotnes@hvl.no; gro.samdal@vid.no; sidsel.ellingsen@vid.no
Tittel: Overføring av pasienter med lungekreft fra sykehus til hjem - En kvalitativ studie av fastlegers og sykepleieres erfaringer
Bakgrunn Pasienter med lungekreft har ofte et raskt progredierende sykdomsforløp hvor kurativ behandling er utelukket. Tidligere forskning har påpekt utfordringer knyttet til utskrivelse av lungekreftpasienter, men disse er lite utforsket. Denne studien utforsker helsepersonells erfaringer med overføring av lungekreftpasienter fra sykehus til hjemmet.
Metode En deskriptiv kvalitativ studie ble gjennomført med 15 sykepleiere i hjemmesykepleien og fem fastleger fra tre kommuner i Norge. Data ble samlet fra fem fokusgruppe- og ett dybdeintervju.
Resultat Informantene erfarte at sykehuspersonell manglet forståelse og kunnskap om deres praksis, som viste seg gjennom utilstrekkelig tilsendt dokumentasjon og pasienter som fikk løfter om tjenester de ikke kunne tilby. Sykehusrapportene fokuserte hovedsakelig på behandling, uten tilstrekkelig vekt på hvordan pasientene kunne leve med de begrensningene sykdommen medførte i hjemmet. Fastlegene opplevde at de var tillagt nye oppgaver og savnet informasjon om hva som var deres ansvar. Sykepleiere fant det særlig utfordrende at de ikke hadde mulighet til å kommunisere med sykehuspersonell via PLO-meldinger for polikliniske pasienter, og mente det truet pasientsikkerheten. Sykepleierne var avhengig av en tilstedeværende fastlege for å kunne yte palliativ omsorg, men erfarte stor variasjon i fastlegenes engasjement.
Konklusjon Resultatene antyder at helsepersonell i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten opererer med ulike logikker for hva som skal vektlegges ved informasjonsutveksling. For å styrke samhandling mellom behandlingsnivåene kan det være behov for en større forståelse for hverandres praksis. Elektroniske meldinger er en effektiv måte å kommunisere på, men kan bidra til en økt distanse mellom behandlingsnivåene når den menneskelige kontakten mellom dem som samarbeider, fjernes.