A1

Avansert klinisk sykepleier i sykeheim: en kvalitativ studie om omsorgen til multisyke pasienter i palliativ fase

Forfattere: Juliane Gneist1, Signe Gunn Julnes2, Ingunn Pernille Mundal3

1. Tingvoll kommune 2. Høgskolen i Molde, Avdeling for helse- og sosialfag 3. Høgskolen i Kristiansund, Avdeling for helse- og sosialfag

E-post: Juliane.gneist@tingvoll.kommune.no; signe.g.julnes@himolde.no; ingunn.pernille.mundal@himolde.no

Tittel: Avansert klinisk sykepleier i sykeheim: en kvalitativ studie om omsorgen til multisyke pasienter i palliativ fase

Bakgrunn for studien er økende antall multisyke pasienter i palliativ fase og flere reformer som legger stor press på kommunehelsetjenesten til å etablere tilsvarende kompetanse. En avansert klinisk sykepleier (AKS) er en ny sykepleierrolle som kan være et av svarene. Hensikten med studien ligger i å undersøke hvordan avansert klinisk sykepleier med sin breddekompetanse erfarer å ytre omsorgen til multisyke pasienter i palliativ fase som bor på sykeheim.

Metode Studien har et kvalitativt design med semistrukturert intervju av åtte AKS, alle er kvinner, fire med master i avansert klinisk allmennsykepleie og fire uten master. Til analysering ble Malterud sin fire trinns modell for systematisk tekstkondensering brukt, denne ga tre tema.

Resultat Funnene i studien relateres til bruk av kompetanse til AKS i kommunikasjon, legemiddelhåndtering og kartlegging. Gjennom ulike tiltak kan en AKS påvirke hverdagen til pasienter og pårørende positivt. Nytteverdi av kartlegging og redusering av polyfarmasi fremmes når AKS er til stede og samhandling styrkes.

Konklusjon av studien er at det er viktig at en AKS i sykeheim får brukt sin breddekompetanse for å kunne utføre tiltak.

A3

Hva sier du da, doktor? Implementering av et kurs for leger i kommunikasjon ved alvorlig sykdom

Forfattere: Sebastian von Hofacker1, Siri Steine2

1. Stiftelsen Verdighetsenteret 2. Ahus

E-post: svh@verdighetsenteret.no; s.steine@newthink.no

Tittel: Hva sier du da, doktor? Implementering av et kurs for leger i kommunikasjon ved alvorlig sykdom

Bakgrunn Behandling av alvorlig syke og døende ivaretas både i spesialisthelsetjenesten og de kommunale helsetjenestene.

I spesialisert palliasjon har det vært mulighet for videreutdanning (spesialistkurset NSCPM). Her har kommunikasjonstrening vært sentralt. Dette tilbudet har hatt begrensninger på grunn av få plasser og strenge opptakskrav.

Mange leger, ikke minst de som arbeider utenfor sykehus, opplever at de står alene om de vanskelige beslutningene og veiledning etterlyses. Det er fra flere hold påpekt utfordringer knyttet til variabel kompetanse, språkutfordringer og ulik kulturell bakgrunn.

Metode Verdighetsenteret har i samarbeid med Palliativ avdeling på Ahus etablert et 2-dagers kommunikasjonskurs for leger som arbeider med alvorlig syke og døende pasienter. Kurset tilpasses den enkelte deltagers ståsted og behov og benytter seg av simulering/rollespill under veiledning og korte forelesninger og refleksjon i summegrupper.

Resultat Etter pilotering i 2021, har vi i 2023 og 2024 gjennomført 5 kurs med til sammen 52 deltagere. Bakgrunn, erfaring og forventninger hos deltagerne ble kartlagt og brukt aktivt under kurset. 29 deltagere hadde fremmedspråklig bakgrunn. Evalueringene har vært overveldende positive. Deltagerne beskriver stort læringsutbytte og fremhever verdien av aktiv deltagelse i små grupper under trygge rammer. Mange ønsker videre oppfølging. Verdien av kollegialt fellesskap om krevende opplevelser vektes meningsfull.

Konklusjon Kursets format møter et stort behov for veiledning av leger som arbeider med alvorlig syke og døende pasienter. Det planlegges et utvidet tilbud for kommunikasjonsveiledere. Det langsiktige mål er å lage et kompetansenettverk i «serious illness communication», også for å møte veiledningsbehov i ny spesialitet i palliativ medisin.

A4

Progresjonsmodell for undervisning innen palliasjon i Bachelor Sykepleie

Forfattere: Grith Overgaard1, Hanne Mossin1

1. USN Drammen

E-post: grith.overgaard@usn.no; hanne.mossin@usn.no

Tittel: Progresjonsmodell for undervisning innen palliasjon i Bachelor Sykepleie

Bakgrunn I Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning fremgår det at bachelorstudenter i sykepleie skal både ha kunnskap om palliasjon (§4b) og kunne gjennomføre sykepleie til mennesker i palliativ fase (§6a).

Basert på tilbakemeldinger fra studenter som mente det var lite søkelys på temaet i utdannelsen, samt ønske fra undervisere om å gjennomføre undervisningen på en mer systematisk måte, startet arbeidet med å utvikle en progresjonsmodell som skal gjelde for hele bachelorutdanningen i sykepleie.

Metode En arbeidsgruppe bestående av lektorer med videreutdanning i palliasjon/kreftsykepleie gikk systematisk gjennom studieløpets emne- og timeplaner. Mange av læringsutbyttene inneholdt tema som kunne knyttes til palliasjon, men det var ikke satt i system og i timeplanene ble palliasjon kun nevnt ift kreftsykdom og terminal fase før døden inntreffer. Det var lite pensum om palliasjon.

Arbeidsgruppen gjennomførte møter gjennom 3 år.

Resultat Det ble utarbeidet en konkret plan med en visuell modell hvor undervisningen i palliasjon er strukturert i fire hovedtema:
- Struktur og organisering av palliasjon i Norge
- Lovverk og nasjonale retningslinjer
- Etikk
- Pasient og pårørendes behov fysisk, psykisk, sosialt og åndelig/eksistensielt
Innenfor hvert tema knyttes undervisningen mot hvor studentene befinner seg i studieløpet.

Konklusjon I teoriemnene sykepleievitenskap 1, 2 og 3 er det innført en hel undervisningsdag. I tillegg har praksisemnet i hjemmetjenesten en hel simuleringsdag i 3. året.

Vi jobber videre for å innføre en hel undervisningsdag i praksisemnene grunnleggende sykepleie i kommunehelsetjenesten i 1. året og kirurgisk/medisinsk praksis i spesialisthelsetjenesten i 2. året.

A5

Kommunikasjonstrening gjennom simulering ved videreutdanning i palliativ omsorg: studentenes erfaringer

Forfattere: Karoline Skedsmo1,2, Hanne Maria Bingen1, Kristin Hofsø1,2, Simen A. Steindal1,3, Carina Lundh Hagelin4,5, Deborah Hilderson6, Andrea Aparecida Goncalves Nes1,7, Dieter Smis8, Hege Vistven Stenseth1, Camilla Olaussen1

1. Lovisenberg Diakonale Høgskole 2. Oslo Universitetssykehus 3. VID vitenskapelige høgskole
4. Marie Cederschiöld högskola 5. Karolinska Institutet 6. Karel de Grote University College
7. Universitetet i Stavanger 8. GZA hospitals

E-post: karoline.skedsmo@ldh.no; hanne.maria.bingen@ldh.no; kristin.hofso@ldh.no; simen.alexander.steindal@ldh.no; carina.lundh-hagelin@mchs.se; Deborah.hilderson@kdg.be; Andrea.Aparecida.Goncalves.Nes@ldh.no; dieter.smis@gza.be; hege.vistven@ldh.no; camilla.olaussen@ldh.no

Tittel: Kommunikasjonstrening gjennom simulering ved videreutdanning i palliativ omsorg: studentenes erfaringer

Bakgrunn Kommunikasjon er en sentral ferdighet i palliativ omsorg. For å utvikle gode kommunikasjonsferdigheter kreves kunnskap og øvelse. Aktive læringsmetoder slik som simulering kan anvendes for kommunikasjonstrening. Flere studier har utforsket sykepleierstudenters erfaringer med simulering i palliativ omsorg. Vi har ikke funnet studier som har utforsket hvilke erfaringer sykepleiere ved videreutdanning i palliativ omsorg har med kommunikasjonstrening gjennom simulering.

Metode Studien hadde et eksplorativt og deskriptivt design. Kvalitativ metode ble anvendt. Deltakerne deltok i simulering ved en videreutdanning i palliativ omsorg. Data ble samlet gjennom tre fokusgruppeintervjuer (n = 11) og refleksjonsnotater (n = 8), og analysert med systematisk tekstkondensering.

Resultat Tre kategorier ble identifisert i analyseprosessen: 1) fra usikre forventninger til virkelige erfaringer med simulering; 2) å være en dyktig yrkesutøver som sykepleier versus å bli observert i scenariene som student og 3) balansen mellom å oppleve selvtillit og å utfordres for å oppleve utvikling og mestring.

For å bli kjent med læringsmetoden ble behovet for repetisjon understreket. Studentene opplevde en kontrast mellom det å være en dyktig yrkesutøver i hverdagslivet, og presset ved å bli observert i scenariene. Studentene ønsket å oppleve trygghet, men også å utfordres for å oppleve utvikling i sine kommunikasjonsferdigheter. Flere utrykte at de var engstelige i forkant og hadde varierte forventninger.

Konklusjon Funn fra denne studien indikerte at akademisk og psykologisk trygghet bør være i fokus under kommunikasjonstrening gjennom simulering, og fasilitatorer må ha forståelse for at studentene kan ha ulike læringsstrategier, forskjellige erfaringer med simulering og vekslende tro på egne kommunikasjonsferdigheter.

A6

Kreftomsorg i kommune- og sykehus: pasientperspektiver på samhandling for og med pasienter i pakkeforløp for kreft

Forfattere: Katrin Mork Hove1, Mads Solberg1

1. Institutt for helsevitenskap i Ålesund, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU

E-post: katrin.m.hove@ntnu.no; mads.solberg@ntnu.no

Tittel: Kreftomsorg i kommune- og sykehus: pasientperspektiver på samhandling for og med pasienter i pakkeforløp for kreft

Bakgrunn Tidlig integrasjon av palliasjon i kreftforløp vurderes som en viktig faktor for å få til helhetlige helse- og omsorgstjenester. Behandling for kreftsykdommen skal kombineres med pasientsentrert omsorg, uavhengig av prognose. Samhandling mellom ulike fagdisipliner og med pasienter er viktig for å oppnå dette.

Studien utforsker pasientperspektiver på samarbeidspraksis mellom og med helsepersonell som bidrar til helse- og omsorgstjenester i pakkeforløp for kreft. Dette med fokus på kreftomsorg i kommunen, og implementering av Pakkeforløp Hjem.

Metode Kvalitativt, deskriptivt design, 14 semistrukturerte intervjuer med kreftpasienter (9 kvinner og 5 menn) som er eller har vært i pakkeforløp.

Resultat Pasientene erfarer generelt god tilgjengelighet på tverrfaglig oppfølging i sykehus, med unntak av psykiske helsetjenester. Pasientene utrykker behov for oppfølging, særlig i forhold til psykisk helse, og beskriver manglende integrering av psykisk helsehjelp i kreftforløp.

Noen beskriver mangel på tverrfaglige tilbud i kommunene. Andre har ikke hørt noe om hva kommune kan bidra med. Istedenfor å benytte seg av det kommunale tilbudet for kreftomsorg benytter mange seg av sykehus og pårørende. Ingen av pasientene hadde erfaringer med kommunale rehabiliteringstjenester, dette tilbudet har de i nasjonale rehabiliteringsinstitusjoner.

Konklusjon Pasienter beskriver manglende tverrfaglige ressurser i kommunene til å følge opp helhetlige behov i Pakkeforløp Hjem. Det kan synes uklart for mange hva kommunal kreftomsorg skal bidra med inn i pakkeforløpene. Til tross for uttrykte behov opplever mange pasienter fravær av samhandling med psykiske helse- og omsorgstjenester, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.

A7

Ivaretakelse av voksne pårørende i Avdeling for kreftbehandling (AKB), Oslo universitetssykehus

Forfattere: Caroline Steen Abrahamsen1, Marthe Bråthen2, Eline Kjørsvik Steen2

1. Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling, Helse Sør-Øst 2. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus

E-post: carabr@ous-hf.no

Tittel: Ivaretakelse av voksne pårørende i Avdeling for kreftbehandling (AKB), Oslo universitetssykehus

Bakgrunn Pårørende er ofte en viktig ressurs og pasientens nærmeste støtte. Pårørendeveilederen belyser nødvendigheten av at pårørende inkluderes og involveres, og at helse- og omsorgstjenesten skal ha rutiner som sikrer pårørendeinvolvering. Anbefalingene og tiltakene i veilederen er ikke implementert i AKB. Hensikten med dette kvalitetsforbedringsprosjektet er å sikre lik praksis for ivaretakelse av voksne pårørende i AKB.

Metode Det ble gjennomført en kartlegging per mail blant fagutviklingssykepleiere ved AKB, med spørsmål om hvilke rutiner og prosedyrer som gjelder for ivaretakelse av pårørende. En tverrfaglig arbeidsgruppe sammensatt av leger, sykepleiere, sosionom og psykolog vurderte resultatene fra kartleggingen og kom med forslag til forbedring av dagens praksis.

Resultat Kartleggingen viste at det ble benyttet ulike rutiner på ulike enheter og at det var behov for å systematisere arbeidet med ivaretakelse av pårørende. Dette gjelder spesielt ved endringer i pasientens sykdomsbilde og når pårørende har et særlig behov for støtte. Arbeidsgruppen så nødvendigheten av å ta i bruk The Carer Support Needs Assessment Tool (CSNAT) som en del av systematiseringen. CSNAT er et kunnskapsbasert kartleggingsverktøy av pårørendes behov for støtte.

Konklusjon Arbeidsgruppen har utarbeidet en ny retningslinje basert på tiltakene i pårørendeveilederen og som skal sikre en mer helhetlig praksis samt at helsepersonell imøtekommer pårørendes rett til informasjon, støtte og oppfølging. I tillegg utarbeides en implementeringsplan for å sikre at tiltakene i retningslinjen blir tatt i bruk i klinisk praksis.

A8

Barriers and Facilitators when Implementing Electronic Patient-Reported Outcome Measures through a Cluster Randomized Trial: A Qualitative Study

Forfattere: Terese Solvoll Skåre1, Tonje Lundeby2,3, Marianne Jensen Hjermstad2,3, Jo-Åsmund Lund1,4, May Helen Midtbust 1

1. Institutt for helsevitenskap, NTNU Ålesund 2. European Palliative Care Research Centre
3. Avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus 4. Klinikk for kreftbehandling og rehabilitering, Ålesund sykehus, Helse Møre og Romsdal

E-post: terese.s.skare@ntnu.no

Tittel: Barriers and Facilitators when Implementing Electronic Patient-Reported Outcome Measures through a Cluster Randomized Trial: A Qualitative Study

Bakgrunn Systematisk bruk av elektronisk pasientrapporterte utfallsmål (ePROMs) kan bedre
livskvalitet, øke pasientinvolvering og tilrettelegge for en mer pasientsentrert omsorg til mennesker med både kurativ og palliativ kreftsykdom. Å implementere disse verktøyene har derimot vist seg å være utfordrende i dagens kreftomsorg. Hensikt: Å utforske a) helsepersonells opplevelse av barrierer og fasilitatorer i implementeringen av Eir gjennom en klyngerandomisert studie, samt b) enhver innvirkning bruk av Eir hadde på helsepersonells arbeidsflyt.

Metode Leger og studiesykepleiere involvert i implementeringen av Eir på intervensjonssykehusene i PALLiON ble invitert til å delta i denne kvalitative studien. Seks individuelle intervju og én fokusgruppe med totalt 9 helsepersonell ble gjennomført. Datamaterialet ble analysert med «Framework analysis» og The Consolidated Framework for Implementation Research (CFIR) ble brukt i den deduktive delen av analysen.

Resultat (foreløpige) Resultatene fra denne studien belyser tre temaer: 1) Investeringsvillighet; nye epoker krever sin pris, 2) Ledelsesforankring; endringer starter på toppen, og 3) Rammevilkår: en krevende oppgave. I tillegg viser funn fra studien at leger og sykepleiere hadde ulik opplevelse av verdien som ble tilført gjennom bruken av Eir, både for pasienter og helsepersonell.

Konklusjon (foreløpig) Resultatene fra studien antyder at å implementere komplekse intervensjoner som krever endringer i arbeidsflyt, kan være uforenelig med å gjennomføre i en randomisert studie. Funn fra studien tyder også på at det å implementere ePROMs krever at en investerer mye tid og økte ressurser i en begrenset periode dersom en skal lykkes.

A9

Pasientrapporterte symptomer hos langtidsoverlevere etter påviste hjernemetastaser

Forfattere: Olav E. Yri1, Astrid T. Karlsson1, Guro L. Astrup1, Marie Birketvedt1, Nina K. Aass1, Stein Kaasa1

1. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, Oslo

E-post: olavy@ous-hf.no

Tittel: Pasientrapporterte symptomer hos langtidsoverlevere etter påviste hjernemetastaser

Bakgrunn Pasienter med hjernemetastaser (HM) har generelt kort forventet overlevelse etter diagnose, men noen lever >2 år. Vi undersøkte pasientrapporterte utfall (PRO) i en gruppe pasienter med ≥ 2 år overlevelse etter diagnose.

Metode Observasjonsstudie med pasienter med førstegangs HM påvist nov 2017-mars 2021.

Pasienter i live ≥ 2 år fullførte EORTC QLQ-C15-PAL og QLQ-BN20 ved studieinkludering og ved langtidsoppfølging (median 32 (26-47) måneder etter inkludering). T-test ble brukt for å undersøke forskjeller i EORTC-score mellom tidspunkter.

Resultat Av 912 pasienter inkludert i studien, var 89 i live ≥ 2 år. 43 deltok i langtidsoppfølgingen. Pasienter rapporterte hovedsakelig stabile symptomer ved oppfølging ≥ 2 år etter HM-diagnose. En statistisk signifikant og klinisk meningsfull (dvs. ≥ 10 poengs forskjell) forbedring ble funnet for global livskvalitet, fysisk funksjon og søvnforstyrrelser. Pasienter som fikk helhjernestrålebehandling, rapporterte dårligere skåre for 13 av 17 skalaer sammenlignet med de andre behandlingsgruppene.

Konklusjon Tross generelt dårlig prognose, lever en andel pasienter med HM ≥ 2 år. På gruppenivå rapporterer disse stabile eller forbedrede symptomnivåer, noe som indikerer opprettholdt livskvalitet, men med store individuelle forskjeller.

A10

Korleis høyre sårbare eldre si stemme?

Forfattere: Kari Kaland Vestbøstad1, Trine Oksholm2

1. Betanien Rehabilitering og Sykehjem 2. VID Vitenskapelige Høgskole

E-post: karika.vestbostad@gmail.com; trine.oksholm@vid.no

Tittel: Korleis høyre sårbare eldre si stemme? Helsearbeidarar sine erfaringar med forhandssamtalar med eldre i kommunehelsetenesta

Bakgrunn Dette er ein studie frå ei masteroppgåve i palliasjon (klinisk sjukepleie) ved VID. Systematiske forhandssamtalar er relativt nytt i Norge. Hensikta med studien var å få utdjupande skildringar frå helsepersonell som har erfaring med forhandssamtalar, til nytte for andre føretak i kommunehelsetenesta som ynskjer å implementere slike samtalar.

Metode Det er nytta kvalitativ metode med semistrukturerte intervju. Utvalet bestod av to legar og fem sjukepleiarar som har lang erfaring med forhandssamtalar. Data blei analysert med innhaldsanalyse basert på Graneheim og Lundman.

Resultat Analysen enda i fire tema. Første tema er at tillit og tryggleik mellom helsepersonell og pasient og pårørende er nødvendig for at pasienten skal opne opp i samtalen. God førebuing av samtalane og ein tillitsrelasjon er viktig. Andre tema er at forhandssamtalar må prioriterast i tide. Samtalane bør komme før den eldre mister fysisk eller kognitiv evne til å kunne komme med sine ynskjer for framtidig pleie og behandling. Tredje tema er at helsepersonell treng kompetanse, erfaring og mot til å snakke med pasienten om det vanskelege. Siste tema er at dokumentasjon av samtalane har stor nytte ved pasientoverføringar.

Konklusjon Helsearbeidarar frå studien meiner at systematiske forhandssamtalar bør vere eit tilbod til alle sårbare eldre med kroniske sjukdommar. Simulering av slike samtalar kan vere ein god måte å trene på. Det at eksistensielle tema ofte tas opp i samtalane, gjer at mange pasientar får eit meir fredfullt forlaup inn mot døden.

A11

Simulering som pedagogisk metode for å heve kompetansen innen palliasjon

Forfattere: Kjersti Martin1, Helen Sanden Skauge1, Gro-Kathrin Eide1

1. Stiftelsen Verdighetsenteret

E-post: km@verdighetsenteret.no; hss@verdighetsenteret.no; gke@verdighetsenteret.no

Tittel: Simulering som pedagogisk metode for å heve kompetansen innen palliasjon

Bakgrunn Verdighetsenteret har som mål å heve nøkkelkompetansen hos helsepersonell i kom-munehelsetjenesten og særlig hos ansatte i sykehjem og hjemmesykepleien.

Simulering som pedagogisk metode kan bidra til å skape erfaringer som er tilnærmet lik den som deltakerne møter i sin praksis, og dermed bidra til økt kompetanse innen palliasjon.

Metode Deltakerne får øve på situasjoner som de har erfart eller kan komme til å oppleve i praksis. Metoden benyttes for å styrke egen klinisk vurderingsevne og gir rom for refleksjon over eget arbeid. Deltakerne får en kort innføring (briefing) i et case, før de selv er delaktige i gjennomføringen av scenarioet. Det er i siste fase, debriefingsfasen, at de viktige oppdagelsene skjer. Simuleringen styres av en fasilitator, med søkelys på gitte læringsmål.

Resultat Våre erfaringer er at sammenhengen mellom teori og praksis blir oppdaget ved simulering. Deltakerens verdier og holdninger kommer til overflaten, og bidrar til refleksjoner som ofte fører til nye faglige oppdagelser. Flere gir uttrykk for å komme i kontakt med egne følelser. I tillegg til økt kompetanse som helsepersonell, gir simulering en unik innsikt i utfordringer som pasient og pårørende ofte står i.

Konklusjon Simulering som pedagogisk metode bidrar til viktige refleksjoner og nyttige erfaringer for deltakerne. Å utforske bruken av simulering ved ulike tema innen palliasjon blir et viktig anliggende for videre arbeid med kompetanseheving innen palliasjonsfaget. Målet er at den økte kunnskapen og forståelsen som deltakerne opparbeider seg, skal fortsette å komme de sårbare og skrøpelige eldste i samfunnet til gode.

A12

Behandlingsplan i DIPS arena for palliative pasienter i dagbehandling

Forfattere: Marte Lie Perminow1, Gina Mæhlum Bryhn1

1. LDS Hospice Sangen, Hamar

E-post:  malo@lds.no; gma@lds.no

Tittel: Behandlingsplan i DIPS arena for palliative pasienter i dagbehandling

Bakgrunn Da DIPS Arena kom på plass i mai 2021, erfarte vi at det ikke lå mange gode valgmuligheter med palliasjon som fokusområde i eksisterende VBL. Det viste seg vanskelig å finne fokusområder og tiltak som passet inn i den symptombyrden våre palliative pasienter møter. I løpet av høsten 2022 kom vi i gang med utbedret tverrfaglig epikrise der dokumentasjonen i behandlingsplanen er avgjørende for å vise til fokusområder og måloppnåelse under behandlingsoppholdet.

Metode Vi utviklet begreper for å bruke i vår tverrfaglige behandlingsplan. Vi tok utgangspunkt i den helhetlige tanken som er grunnlaget for hospicefilosofien, med fire hovedgrupper, pasientens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov. Det har underveis blitt gjort endringer i VBL slik at flere fokusområder nå passer til den palliative pasientgruppen. Der vi har laget nye formuleringer, er i hovedsak i forhold til psykiske og sosiale behov, som handler om å mestre sykdommen og å komme seg ut for å delta i et sosialt fellesskap.

Behandlingsplanen og våre begreper slik de står nå, er evaluert av teamet.

Resultat Pasientens behandlingsplan gjenspeiler pasientens utfordringer og behov, tverrfagligheten kommer til syne. Behandlingsplanen blir også et verktøy i den tverrfaglige epikrisen som sendes ut til pasientens helsenettverk (onkolog, fastlege, kreftkoordinator, hjemmesykepleie) ved vedtakets slutt.

Konklusjon Den palliative behandlingsplanen viser tydelig pasientens utfordringer og hvordan vi jobber tverrfaglig med disse: Hvor det er måloppnåelse, og hva vi sammen med pasienten må jobbe videre med.

A15

Interkommunalt palliativt team (IKPT): "kortreist" palliasjon på allmennmedisinsk grunnlag

Forfattere: Aasmund Storebø1, Odd Jarl Kvamme

1. Interkommunal døgnavdeling IDA, Stord kommune

E-post: aasmund.storebo@stord.kommune.no; odd.kvamme@knett.no

Tittel: Interkommunalt palliativt team (IKPT): "kortreist" palliasjon på allmennmedisinsk grunnlag

Bakgrunn Den interkommunale KAD-avdelinga (IDA) i Sunnhordland har arbeidd med å betra kvaliteten av lindrande behandling forankra i primærmedisinske prinsipp.
Eit av tiltaka var utprøving av interkommunalt palliativt team (IKPT).
Interkommunale palliative team er til no ikkje utprøvt i Norge.
Vår hypotese var at teamet kunne komplettere tilbodet om palliative tenester og betra samhandlinga mellom kommune og sjukehus.
IKPT gav bistand til kommunalt helsepersonell, med låg terskel for heimebesøk, kompetanseoverføring og involvering av fastlege.

Metode Team-medlemmer var avdelingsoverlege og sjukepleiar ved IDA i 20 prosent stillingar.
Henvising med problemstillingar og hastegrad frå lege eller andre i samråd med lege. Henvising var elektronisk, ofte etter telefonsamtale til teamet.
Hastegrad: RAUD: innan tre døgn. GUL: innan ei veke. GRØN: innan tre veker.
Fastlege, kreftkoordinator og sjukepleiar frå kommune vart invitert til å delta i heimebesøk/konsultasjon.
Data vart registrert anonymt. Journalnotat sendt elektronisk til fastlege.

Resultat Tidsrom: September 2022-november 2023. Inkludert 26 pasientar.
Pasientar og pårørande var tryggare i heimesituasjonen.
35 prosent av inkluderte døydde i heimen.
Sjukepleiarar var fagleg sikrare med IKPT i ryggen.
Fastlegar fekk fagleg hjelp og avlastning.

Konklusjonar KAD-avdelinga IDA har etablert seg som ein ressursbase for palliasjon.
IKPT fyller eit tomrom i behandlingskjeda.
IKPT avlastar palliativt team Helse Fonna og lokalsjukehuset.
Interkommunal organisering med palliative team bemanna med helsepersonell frå primærhelsetenesta er ein organisasjonsmodell for mindre kommunar. Erfaringar frå forsøket kan ha generaliseringsverdi.

A16

Overføring av pasienter med lungekreft fra sykehus til hjem - En kvalitativ studie av fastlegers og sykepleieres erfaringer

Forfattere: Charlotte Nilsen1, Gudmund Ågotnes2, Gro-Beate Samdal1, Sidsel Ellingsen1

1. VID Vitenskapelige Høgskole 2. Høgskolen på Vestlandet

E-post: charlotte.nilsen@vid.no; gudmund.agotnes@hvl.no; gro.samdal@vid.no; sidsel.ellingsen@vid.no

Tittel: Overføring av pasienter med lungekreft fra sykehus til hjem - En kvalitativ studie av fastlegers og sykepleieres erfaringer

Bakgrunn Pasienter med lungekreft har ofte et raskt progredierende sykdomsforløp hvor kurativ behandling er utelukket. Tidligere forskning har påpekt utfordringer knyttet til utskrivelse av lungekreftpasienter, men disse er lite utforsket. Denne studien utforsker helsepersonells erfaringer med overføring av lungekreftpasienter fra sykehus til hjemmet.

Metode En deskriptiv kvalitativ studie ble gjennomført med 15 sykepleiere i hjemmesykepleien og fem fastleger fra tre kommuner i Norge. Data ble samlet fra fem fokusgruppe- og ett dybdeintervju.

Resultat Informantene erfarte at sykehuspersonell manglet forståelse og kunnskap om deres praksis, som viste seg gjennom utilstrekkelig tilsendt dokumentasjon og pasienter som fikk løfter om tjenester de ikke kunne tilby. Sykehusrapportene fokuserte hovedsakelig på behandling, uten tilstrekkelig vekt på hvordan pasientene kunne leve med de begrensningene sykdommen medførte i hjemmet. Fastlegene opplevde at de var tillagt nye oppgaver og savnet informasjon om hva som var deres ansvar. Sykepleiere fant det særlig utfordrende at de ikke hadde mulighet til å kommunisere med sykehuspersonell via PLO-meldinger for polikliniske pasienter, og mente det truet pasientsikkerheten. Sykepleierne var avhengig av en tilstedeværende fastlege for å kunne yte palliativ omsorg, men erfarte stor variasjon i fastlegenes engasjement.

Konklusjon Resultatene antyder at helsepersonell i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten opererer med ulike logikker for hva som skal vektlegges ved informasjonsutveksling. For å styrke samhandling mellom behandlingsnivåene kan det være behov for en større forståelse for hverandres praksis. Elektroniske meldinger er en effektiv måte å kommunisere på, men kan bidra til en økt distanse mellom behandlingsnivåene når den menneskelige kontakten mellom dem som samarbeider, fjernes.

A17

Etikk og lederskap - en kompetanse for fremtidens palliative tjenester

Forfattere: Christine Haga Sørlie1, Rudi Kirkhaug2, Tanja Alme3

1. KS 2. UiT 3. Faggruppe for Kreftsykepleierne, NSF

E-post: chs@ks.no; rudi.kirkhaug@uit.no

Tittel: Etikk og lederskap - en kompetanse for fremtidens palliative tjenester

Bakgrunn Professor Rudi Kirkhaug (UiT) gjennomførte en undersøkelse om betydningen av etisk kompetanse for ledere i helse- og omsorgsektorene for KS. Undersøkelsen ble sett i sammenheng med undersøkelser gjort i NSF samme år. Rapporten ble lansert før jul i 2023.

Metode Et kvantitativt spørreskjema ble sendt til landets kommuner. 422 ledere deltok. I sluttrapporten ble resultatene presentert gjennom statisk analyse og ulike korrelasjoner.  I undersøkelsen er 4 etiske faktorer koblet opp mot 7 lederfaktorer, noe som åpnet for hittil ukjent kunnskap om etikkens betydning.

Resultat Dataene viser at ledere har høy etisk bevissthet, men den etiske kompetansen trenger å styrkes slik at verdier og etisk refleksjon blir et lederverktøy. Verdier må gå fra å være passive og individuelle til aktive og felles. Dette styrker leder og ledelse. Man ser ulike etikkfaktorer styrker ulike lederfaktorer. I en tidligere undersøkelse ble betydningen for kvalitet og ansatte avdekket. 

Konklusjon Pasientsikkerhet og opplevd kvalitet avhenger like mye av sosial kompetanse hos førstelinjepersonell, som av fysiske tiltak og varslinger. Men sosial kompetanse er et produkt av den måten førstelinjepersonellet blir ledet på. Lederskapet må derfor tilføres kompetanse som gjør det mulig og naturlig for dem å ivareta trygghet og tilhørighet hos medarbeiderne, og ikke minst sørge for konstant personlig og faglig utvikling. Dette står særlig sentralt i ledelse av palliative tjenester, som er både faglig og etisk krevende. Flere forskningsresultater viser at etisk kompetanse blant lederne har positiv innvirkning på grunnleggende faktorer for ledere, som tillit, autoritet, makt og endringskapasitet.

Etikksatsingen i KS samarbeider med NSF og deres satsing på etikk og ledelse, og det gjennomføres mange fagdager i etikk for ledere i ulike deler av landet i 2024.

Link til rapporten fra 2023 om etikk og ledelse:

https://www.ks.no/contentassets/fccb191295da4663a904a0e5646f44f4/RapportEtikkLederskap.pdf

Link til en hand-out om rapporten:

https://www.ks.no/contentassets/fccb191295da4663a904a0e5646f44f4/Handout-Etikk-og-lederskap-A5-nett.pdf

Link til undersøkelsen fra 2018 om kvalitet:

https://www.ks.no/contentassets/e0a7fb15701d4bf895ba6be77b83a277/evalueringsrapport_sek_jan2019.pdf

A18

Etisk refleksjon - en systematikk for å ivareta verdighet og integritet

Forfattere: Christine Haga Sørlie1, Tanja Alme2

1. KS 2. Faggruppe for Kreftsykepleierne, NSF

E-post: chs@ks.no

Tittel: Etisk refleksjon - en systematikk for å ivareta verdighet og integritet

Bakgrunn Samarbeid om etisk kompetanseheving er en nasjonal satsing som skal bistå kommunene lokalt og regionalt slik at ansatte og ledere får økt kompetanse på å identifisere, reflektere over og håndtere etiske utfordringer i sin praksis. Det startet som et prosjekt i 2007, og har siden vært i kontinuerlig drift.

Metode Lære opp ansatte i tjenestene til å bruke systematisk etisk refleksjon som en kunnskapsbasert metodikk for kvalitetsforbedring og fagutvikling. Med systematisk etisk refleksjon mener vi at den etiske refleksjonen er planlagt, ledet av en person med kompetanse og det brukes en metodikk. Dette er noe annet enn spontane samtaler om etiske utfordringer

Resultat Ledere og ansatte melder om at systematisk etisk refleksjon har bidratt til økt etisk bevissthet, tryggere ansatte, bedre trivsel og lavere sykefravær, bedre kvalitet på tjenestene, inkludert økt pasientsikkerhet, styrket autonomi og bedre pårørendesamarbeid. Dermed vil det være et viktig tiltak for praksisnær kompetanseheving i palliasjon.

Konklusjon Tjenestene etterspør mer kompetanse på praksisnær etisk refleksjon, og mulighet til å øve seg i bruk av metodikk. Vi vil gjerne gjennomføre en etikkrefleksjon ved bruk av 6-trinnsmodellen i en parallellsesjon.

Link til hefte om 6-trinnsmodellen: https://www.ks.no/globalassets/Veileder-til-6-trinnmodellen-for-etisk-refleksjon-pdf.pdf

Link til rapporten fra 2023 om etikk og ledelse: https://www.ks.no/contentassets/fccb191295da4663a904a0e5646f44f4/RapportEtikkLederskap.pdf

Link til en hand-out om rapporten: https://www.ks.no/contentassets/fccb191295da4663a904a0e5646f44f4/Handout-Etikk-og-lederskap-A5-nett.pdf

Link til undersøkelsen fra 2018 om kvalitet:
https://www.ks.no/contentassets/e0a7fb15701d4bf895ba6be77b83a277/evalueringsrapport_sek_jan2019.pdf

A19

Åpenhet om døden - Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft - klokskap for modige møter

Forfattere: Christine Haga Sørlie1, Tanja Alme2

1. KS 2. Faggruppe for Kreftsykepleierne, NSF

E-post: chs@ks.no

Tittel: Åpenhet om døden - Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft - klokskap for modige møter

Bakgrunn Satsingen Samarbeid om etisk kompetanseheving (Etikksatsingen) i KS fikk i Meld. St. 24 i oppdrag å bidra til å styrke kvaliteten på lindrende behandling og omsorg.

Metode E-læringsverkøyet Åpenhet om døden ble utviklet gjennom flere work-shops med fagfolk og kunnskapsmiljøer. Målet var å finne gode og relevante eksempler på krevende samtaler og etiske utfordringer til scener i kurset. Det ble også utarbeidet en arbeidsbok, en guide og en veileder som støtte til gjennomføring lokalt.

Resultat Nettkurset er delt i to deler: ett hjemmeforløp og ett institusjonsforløp. I etterkant har kurset blitt brukt av Helsedirektoratet, og det har blitt gjennomført flere regionale fagdager med utgangspunkt i kurset. Det har vært nordisk interesse for kurset. Kurset kan være en god støtteressurs for kompenseheving innen palliativ omsorg.

Konklusjon Etisk refleksjon styrker ansatte i møte med pasienter i palliativ fase, og bidrar til læring gjennom refleksjon over praksis. Det er også en arena hvor fagpersonell kan øve seg på krevende samtaler slik at åpne og modige møter fremmes. Etisk refleksjon kan bidra til å redusere moralsk stress, og dermed senke sykefravær.

Etisk refleksjon er en del av den naturlige kvalitetsforbedringen og fagutviklingen i tjenestene. Gjennom samtaler om døden kan den som er syk, og de pårørende få mulighet til å gi uttrykk for sine behov og preferanser.

A22

Legers forståelse og erfaring av forhåndssamtaler i norske sykehjem, - en kvalitativ studie

Forfattere: Liv Skomakerstuen Ødbehr1, Reidun Hov,2 Harald Sanaker3, Åsa Karin Johanna Serholt Jensen2, Aina Korup3, Tuva Sandsdalen1

1.  Høgskolen i Innlandet (INN) 2. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Hamar kommune (USHT- Hedmark) 3. Kommunalmedisinsk senter, Ringsaker kommune

E-post: liv.odbehr@inn.no; reidun.hov@hamar.kommune.no; harald.sanaker@ringsaker.kommune.no; Asa.Karin.Johanna.Serholt.Jensen@hamar.kommune.no; aina.korup@ringsaker.kommune.no; tuva.sandsdalen@inn.no

Tittel: Legers forståelse og erfaring av forhåndssamtaler i norske sykehjem, - en kvalitativ studie

Bakgrunn Studien er en del av et større prosjekt, finansiert av Regionalt Forskningsfond fra 2022 hvor hensikten var å undersøke hvordan sykehjemsleger vurderer kvaliteten på lindrende behandling og omsorg i sykehjem, og hvilke erfaringer leger og pasienter har av gjennomføringen av forhåndssamtaler og oppfølging av disse i etterkant. Det er gjennomført tre delstudier og i dette abstractet presenteres delstudie 2.

Målet med studien er å undersøke hvordan leger i norske sykehjem forstår og erfarer forhåndssamtaler, og hvordan disse følges opp i etterkant.

Metode Studien har et kvalitativt forskningsdesign med intervju av 12 sykehjemsleger i kommunehelsetjenesten på Østlandet. Intervjuene ble tatt opp på lydfiler, lagret i Nettskjema og transkribert ordrett. Analyse av intervjuene er inspirert av fenomenologisk – hermeneutisk strukturanalyse av Lindseth & Nordberg (2004).

Resultat Resultatene av intervjuundersøkelsen er beskrevet ut fra følgende tema: 1) Forhåndssamtaler er en dialog og en prosess, 2) Forhåndssamtaler innebærer å klargjøre gjensidige forventninger, 3) Forhåndssamtaler som leder til at pasienten føler lettelse og håp, er en medisinsk kunst.

Konklusjon Forhåndssamtaler er en kompleks og dynamisk prosess som omfatter medisinsk behandling, beslutninger om behandlingsnivå, smertelindring og utarbeidelse av omsorgsplaner der pasientens selvbestemmelse og personlige verdier respekteres. Det innebærer en kontinuerlig dialog mellom leger, pasienter og pårørende om verdier som verdighet, selvforståelse, sosiale relasjoner og eksistensielle spørsmål ved livets slutt. Forhåndssamtaler krever en helhetlig tilnærming som ivaretar pasientens psykologiske og eksistensielle behov som trøst, tillit, håp og respekt, samt pasientens preferanser og bekymringer.

A26

Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i primærhelsetjenesten (NFPP)

Forfattere: Anett Skorpen Tarberg1, Bardo Driller2, Anne Fasting 2,3,4, Katrine Staats5, Bente Ervik6

1. Institutt for helsevitenskap, avd Ålesund NTNU 2. Enhet for Kreftbehandling og palliasjon, Nordmøre og Romsdal, Helse Møre og Romsdal HF, Molde og Kristiansund 3. Fakultet for Medisin og Helsevitenskap, NTNU 4. Fastlegetjenesten, Averøy kommune 5. OsloMet - Storbyuniversitetet
6. Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling, UNN-Tromsø, Helse Nord

E-post: anett.s.tarberg@ntnu.no

Tittel: Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i primærhelsetjenesten (NFPP)

Bakgrunn og arbeidsform Det er lite forskning innenfor palliasjon i primærhelsetjenesten i Norge. Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i primærhelsetjenesten (NFPP) ble opprettet i 2018 for å styrke forskningen innen palliativ medisin og palliativ omsorg. Nettverket fikk midler fra Allmennmedisinsk Forskningsfond og har sin forankring der. Medlemmene har bred tverrfaglig fagkompetanse og kommer fra hele Norge.

Ved å støtte hverandres prosjekter og bygge på hverandres idéer, ønsker vi å finne synergieffekter som kommer fagområdet, pasienter og pårørende til gode. Palliasjon som fag er historisk sett nært knyttet til spesialisthelsetjenesten. Vi ønsker å styrke og videreutvikle palliasjon som fagområde innen primærhelsetjenesten.

Metode Å kombinere ulike forskningsmetoder gir oss et mer nyansert og helhetlig perspektiv på fenomener innen palliasjon. Multi-metode og miks-metode tilnærminger innen kvantitativ og kvalitativ forskning, samt systematiske litteraturstudier, gir oss et bedre grunnlag for å analysere både pasienters, pårørendes og helsepersonellets subjektive opplevelser og objektive målinger rundt pasientsentrert omsorg i primærhelsetjenesten.

Resultat Nettverket består i dag av 31 medlemmer. Fokuset er forskning og utvikling av tjenesten innenfor palliasjon i primærhelsetjenesten. Siden oppstart 2018 har

• flere i nettverket disputert med avhandlinger som har fokus på palliasjon i primærhelsetjenesten

• flere medlemmer samarbeid om nye prosjekt

Eksempel på fokusområder: pårørendes erfaringer med det palliative forløpet, fastlegens rolle i palliasjon, verdighets-bevarende omsorg, palliativ plan og forhåndssamtaler, hjemmedød, og hjemmesykehus.

Konklusjon Fokus på palliasjon i primærhelsetjenesten er både viktig og nødvendig. Vi ser at vårt Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i primærhelsetjenesten er en viktig bidragsyter med forskningsresultater rettet mot primærhelsetjenesten innenfor palliasjonsfeltet.

A27

Hva er viktig? God samhandling til pasientens beste! Informasjon er viktig for å sikre god kontinuitet når palliative pasienter flyttes mellom sykehus og kommunale helse- og omsorgstilbud

Forfattere: Ann-Kristin Øren1, Marthe Hauge Aase1,2, Camilla Norstrand1,3, Grete Skeie Sørhus1,4, Jenny Ann Lid Toft1,5, Margunn Byberg1,6, Laila Johannesen1,7

1. Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest 2. Førde omsorgssenter, Sunnfjord kommune 3. Askvoll kommune 4. Vindafjord kommune 5. Gastrokirurgisk avdeling, Haugesund sjukehus 6. Boganes sykehjem, Stavanger kommune 7. Palliativt senter, Helse Stavanger

E-post: ann-kristin.oren@helse-bergen.no

Tittel: Hva er viktig? God samhandling til pasientens beste! Informasjon er viktig for å sikre god kontinuitet når palliative pasienter flyttes mellom sykehus og kommunale helse- og omsorgstilbud

Bakgrunn Kreftforekomsten er økende, og med en aldrende befolkning øker også andelen som lever med andre alvorlige sykdommer. Pasienter med behov for palliasjon mottar ofte tjenester fra flere nivå i helsetjenesten. Dette stiller krav til god samhandling og kommunikasjon mellom tjenesteyterne.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest omfatter 486 ressurssykepleiere, som årlig rapporterer på sin funksjon. Vi ønsket å bruke rapporteringen til å kartlegge aspekter ved samhandling. Hensikten var å undersøke hvilken informasjon ressurssykepleierne mener er viktig for å sikre god kontinuitet, når pasienter flyttes mellom sykehus og kommunale tilbud.

Metode I skjemaet for årlig rapportering stilte vi spørsmål om hvilken informasjon ressurssykepleier i henholdsvis sykehus og kommune mener er viktigst å få ved overflytting av palliative pasienter.

Resultat Rapporteringen ble besvart av 323 ressurssykepleiere (66 %). Spørsmål om samhandling ble besvart av 217 ressurssykepleiere i kommune og 45 ressurssykepleiere i sykehus.

Ressurssykepleiere i sykehus fremhevet
• Behandlingsplan
• Hjemmesituasjon
• Funksjonsstatus
• Pasient og pårørendes ønsker / Individuell plan / Forhåndssamtale

Ressurssykepleiere i kommunen fremhevet 
• Behandlingsplan, for både sykdomsrettet behandling og symptomlindring
• Detaljert, oppdatert medikamentliste
• Informasjon om hva som er sagt, til hvem, og om informasjonen er forstått
• Pasient og pårørendes ønsker
• Prognose og behandlingsbegrensninger
• Kartlegging
• Kontaktinfo til sykehus

Konklusjon Hva som er planen videre, var viktigst for god kontinuitet. Flere ressurssykepleiere i sykehus fremhevet hjemmesituasjonen og funksjonsstatus, mens flere i kommunen mente det var viktig å få informasjon om hva som er blitt formidlet, behandlingsbegrensninger, samt et telefonnummer for eventuelle tilleggsopplysninger, råd og veiledning om pasienten.

A28

Palliasjon i hjemmet, Trondheim kommune

Forfattere: Gry Vedvik1, Astrid Huseby, Elin Brynhildsen, Linda Kristin Vikan, Liv Anne Berge, Kristine Takala, Ann-Elisabeth Østborg

1. Trondheim kommune

E-post: gry-inger.vedvik@trondheim.kommune.no

Tittel: Palliasjon i hjemmet, Trondheim kommune

Bakgrunn For å oppnå målet om god lindring og samtidig oppfylle pasientens ønske om å dø hjemme, er det nødvendig med tilgang på kvalifisert helsepersonell, medikamenter og utstyr og god kommunikasjon mellom pasient, pårørende og helsepersonell.
Kommunalt palliativt team i Trondheim med base i Avdeling lindrende behandling ved Øya helsehus ble opprettet i 2018. Av 261 henviste pasienter (2018-20) døde 221, hvorav 43 (19%) hjemme. Formålet med prosjektet er å kartlegge faktorer som bidrar til at flere kan dø hjemme, og å utvikle en modell for å bedre kompetanse og kvalitet hos de ulike aktørene i helsetjenesten.

Metode For å utvikle en helhetlig modell så vi på kommunens kvalitetssystem. Vi kartla erfaringer om hjemmedød fra ressurspersoner i kreft og palliasjon; hva skal til for å lykkes, og hva gjør at det ikke lykkes. Forslag til modell ble utarbeidet og modellen er endret og tilpasset underveis.

Resultat Utarbeidet modell for hjemmetid og hjemmedød (presenteres på poster)

Konklusjon Hjemmetjenestene forholder seg til den samme arbeidsflyten og det har blitt en ryddigere prosess. Det blir enklere for nyansatte å finne informasjon. Modellen har ført til kompetanseheving, og ansatte er mer bevisst på at hjemmedød kan være et alternativ. Om ikke hjemmedød er et alternativ, så har det blitt større fokus på hjemmetid.
Et felles journalsystem for kommune/spesialisthelsetjenesten (Helseplattormen) er en ressurs i forhold til samhandling mellom nivåene med tanke på palliative pasienter. De involverte rundt pasienten kan se hva som er gjort av behandlingsavklaringer og forhåndssamtaler. Det er enkelt å ha dialog med fastlegene.