A37

Pårørende sin tilfredshet med behandlingen når palliasjon og tumorrettet behandling er integrert: Resultat fra en norsk klynge-randomisert studie

Forfattere: Kristin Vassbotn Guldhav1, Kari Eldal2, Andrew A. McAleavey3, Pål A. Hegland2, Tonje Lundeby4,5, Marianne J. Hjermstad4,5, John R. Andersen2,3

1. Kreftavd i Helse Førde HF 2. HVL ved Campus Førde 3. FAU i Helse Førde 4. PRC, KLB ved OUS
5.  Klinmed ved UIO

E-post: kristin.vassbotn.guldhav@helse-forde.no; kari.eldal@hvl.no; andrew.athan.mcaleavey@helse-forde.no; pal.andre.hegland@hvl.no; tonje.lundeby@ous-research.no; mariajhj@medisin.uio.no; john.andersen@hvl.no

Tittel: Pårørende sin tilfredshet med behandlingen når palliasjon og tumorrettet behandling er integrert: Resultat fra en norsk klynge-randomisert studie

Bakgrunn Spesialisert palliasjon tidlig i behandlingsforløpet samtidig med tumorrettet behandling har vist gunstige resultater på flere pasientsentrerte endepunkt, blant annet livskvalitet. Enkelte studier har også vist bedre livskvalitet og tilfredshet med behandling blant pårørende, men dette er et område med behov for mer kunnskap.

Hovedmålet med denne studien er å undersøke pårørendes tilfredshet med behandlingen pasienten fikk i en norsk klynge-randomisert studie med integrasjon av palliasjon og tumorrettet behandling.

Metode PALLiON-studien (PALLiative care In ONcology) ble utført ved 12 norske sykehus (2017-2022). Intervensjonen på seks sykehus bestod av: 1. Utdanningsprogram for leger, 2. Pasientforløp med obligatorisk henvisning til palliasjon, 3. Systematisk symptomkartlegging. Seks kontrollsykehus fulgte vanlig praksis.

FAMCARE-20, som er et kartleggingsskjema med 20 spørsmål angående relevante områder for pårørende til kreftpasienter, bl.a. informasjon, fysisk pasientbehandling, psykososial støtte og tilgjengelighet av tjenester, ble benyttet. Pårørende vurderte tilfredshet med behandlingen både de og pasienten fikk fra inklusjon, og v/2, 4 og 6 måneder, på en skala fra 1 (veldig fornøyd) til 5 (veldig misfornøyd).

Resultat 432 pårørende ble inkludert i primæranalysen. 309 var ektefelle/samboer. Alder 61.8 (SD=13.2), 63% menn. Generelt rapporterte pårørende tilfredshet med behandlingen, med et samlet FAMCARE-20 snitt=2.1 (SD=0.64). Primæranalysen, som inkluderte tidspunkt, gruppefordeling og deres interaksjon som faste effekter, viste ingen signifikant effekt. For å undersøke interaksjonseffekter ble ulike pasient og pårørende kovarianter nyttet. Analyser pågår.

Konklusjon Analysene så langt viste ingen gruppeeffekter for FAMCARE-20. Takeffekt kan mulig forklare noe av resultatet, samtidig kan det ha påvirket resultatet at intervensjonen ikke hadde eget pårørendeprogram.