A38

Samtaler om døden

Forfattere: Fredrik Brunsvig-Engemoen1,2, Maria Romøren3, Holgeir Skjeie4

1. Åros Legesenter 2. Palliativ enhet VVHF Drammen 3. Avdeling for Allmennmedisin UiO
4. Allmenmedisinsk Forskningsenhet UiO

E-post: fredrik@aroslegesenter.com; Maria.romoren@medisin.uio.no; h-skjeie@frisurf.no

Tittel: Samtaler om døden

Bakgrunn Den aldrende befolkningen i Norge øker stadig, og kommunehelsetjenesten, inkludert fastlegene, har fått flere og mer komplekse oppgaver i å ivareta pasientene. Formålet med studien var å undersøke hvordan erfarne fastleger forholdt seg til og snakket med pasientene sine om døden.

Metode Semistrukturerte dybdeintervjuer med ti erfarne fastleger, alle spesialister i allmennmedisin, ble analysert med tematisk tverrgående analyse.

Resultat Ni av ti deltakende fastleger anså det å snakke om døden med sine pasienter som en naturlig del av fastlegeoppgaven. Samtalene ble oppfattet som både utfordrende og meningsfulle.  Det å ha tid og det å kjenne pasientene over tid ble vurdert som verdifulle faktorer for gode samtaler. Fastlegene lette etter gylne øyeblikk for å ta opp temaet. Innholdet i samtalen kunne variere, fra konkrete symptomlindrende tiltak til det mer eksistensielle og filosofiske. De manglet formalkompetanse og baserte seg i stor grad på erfaring og tro på egne kommunikasjonsevner i møtet med pasientene.

Konklusjon De erfarne fastlegene som deltok i denne kvalitative intervjustudien, så samtaler om døden med sine pasienter som en naturlig del av fastlegeoppgaven.

Legene hadde ikke fått opplæring i hvordan kommunisere omkring døden, men opplevde seg likevel trygge i denne rollen.

Det å kjenne sine pasienter over lang tid og i forskjellige situasjoner oppfattet fastlegene som en styrke og gjorde at det var lettere å initiere og gjennomføre samtaler om døden.