MP05
Medikamentell behandling av insomni hos kreftpasienter
Gunnhild Jakobsen1, Karin Sjue2, Ørnulf Paulsen3, Stein Kaasa4, Marianne Jensen Hjermstad5, Pål Klepstad6
1Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-vitenskapelige universitet, Trondheim / Kreftklinikken, St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, Trondheim, gunnhild.jakobsen@ntnu.no, 2Senter for kreft og blodsykdommer, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg, karin.sjue@siv.no, 3Medisinsk klinikk, Sykehuset Telemark, Skien / European Palliative Care Research Centre, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo / paor@sthf.no, 4European Palliative Care Research Centre, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo / Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo, stein.kaasa@medisin.uio.no, 5European Palliative Care Research Centre, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo / Regional Kompetansetjeneste for Lindrende behandling, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, Oslo, mariajhj@medisin.uio.no, 6Klinikk for anestesi og intensivmedisin, St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, Trondheim / Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim, Norge, pal.klepstad@ntnu.no
Bakgrunn: Sovemedisin blir hyppig brukt i behandling av insomni hos pasienter med kreft. Imidlertid vet vi lite om hvor effektiv sovemedisin er på søvnkvalitet hos disse pasientene. Hensikten med studien var å undersøke om zopiclone (Imovane) bedret søvnkvalitet hos pasienter med kreft.
Metode: En nasjonal, multisenter, dobbelblindet og placebokontrollert studie som randomiserte pasienter med metastatisk kreftsykdom og insomni til zopiclone eller placebo i seks netter. Primært endepunkt var pasientrapportert søvnkvalitet (NRS 0-10) siste studienatt. Sekundære endepunkt var pasientrapportert innsovingstid og søvnvarighet i minutter siste studienatt.
Resultat: 41 pasienter ble randomisert; 18 ble analysert i zopiclonegruppen, 21 i placebogruppen. Median alder 66 (26-79), og 56% menn. Median Karnofsky funksjonsstatus var 80 (40-100). Begge gruppene rapporterte dårlig søvnkvalitet ved inklusjon: NRS 4.9 (konfidensintervall [KI] 4.2-5.6) i zopiclonegruppen og 5.2 (KI 4.5-6.0) i placebogruppen (p = 0.528). Etter seks netter var det signifikant forskjell mellom gruppene i søvnkvalitet med NRS 2.9 (KI 2.3-3.8) i zopiclonegruppen og 4.5 (KI 3.6 - 5.4) i placebogruppen (p = 0.021). Zopiclonegruppen hadde kortere innsovingstid enn placebogruppen med 29 min (KI 14-51) v. 62 min (KI 40-87) (p = 0.045), mens søvnvarighet var tilnærmet lik med 449 min (KI 403-496) i zopiclonegruppen og 411 min (KI 380-440), (p = 0.167) i placebogruppen siste studienatt.
Konklusjon: Korttidsbehandling med zopiclone gav bedring i pasientrapportert søvnkvalitet hos kreftpasienter med insomni i studien. Funnene indikerer at zopiclone har effekt ved korttidsbehandling av insomni hos kreftpasienter, men større studier med flere pasienter, er nødvendig for å kunne gi anbefalinger.