A5

Kommunikasjonstrening gjennom simulering ved videreutdanning i palliativ omsorg: studentenes erfaringer

Forfattere: Karoline Skedsmo1,2, Hanne Maria Bingen1, Kristin Hofsø1,2, Simen A. Steindal1,3, Carina Lundh Hagelin4,5, Deborah Hilderson6, Andrea Aparecida Goncalves Nes1,7, Dieter Smis8, Hege Vistven Stenseth1, Camilla Olaussen1

1. Lovisenberg Diakonale Høgskole 2. Oslo Universitetssykehus 3. VID vitenskapelige høgskole
4. Marie Cederschiöld högskola 5. Karolinska Institutet 6. Karel de Grote University College
7. Universitetet i Stavanger 8. GZA hospitals

E-post: karoline.skedsmo@ldh.no; hanne.maria.bingen@ldh.no; kristin.hofso@ldh.no; simen.alexander.steindal@ldh.no; carina.lundh-hagelin@mchs.se; Deborah.hilderson@kdg.be; Andrea.Aparecida.Goncalves.Nes@ldh.no; dieter.smis@gza.be; hege.vistven@ldh.no; camilla.olaussen@ldh.no

Tittel: Kommunikasjonstrening gjennom simulering ved videreutdanning i palliativ omsorg: studentenes erfaringer

Bakgrunn Kommunikasjon er en sentral ferdighet i palliativ omsorg. For å utvikle gode kommunikasjonsferdigheter kreves kunnskap og øvelse. Aktive læringsmetoder slik som simulering kan anvendes for kommunikasjonstrening. Flere studier har utforsket sykepleierstudenters erfaringer med simulering i palliativ omsorg. Vi har ikke funnet studier som har utforsket hvilke erfaringer sykepleiere ved videreutdanning i palliativ omsorg har med kommunikasjonstrening gjennom simulering.

Metode Studien hadde et eksplorativt og deskriptivt design. Kvalitativ metode ble anvendt. Deltakerne deltok i simulering ved en videreutdanning i palliativ omsorg. Data ble samlet gjennom tre fokusgruppeintervjuer (n = 11) og refleksjonsnotater (n = 8), og analysert med systematisk tekstkondensering.

Resultat Tre kategorier ble identifisert i analyseprosessen: 1) fra usikre forventninger til virkelige erfaringer med simulering; 2) å være en dyktig yrkesutøver som sykepleier versus å bli observert i scenariene som student og 3) balansen mellom å oppleve selvtillit og å utfordres for å oppleve utvikling og mestring.

For å bli kjent med læringsmetoden ble behovet for repetisjon understreket. Studentene opplevde en kontrast mellom det å være en dyktig yrkesutøver i hverdagslivet, og presset ved å bli observert i scenariene. Studentene ønsket å oppleve trygghet, men også å utfordres for å oppleve utvikling i sine kommunikasjonsferdigheter. Flere utrykte at de var engstelige i forkant og hadde varierte forventninger.

Konklusjon Funn fra denne studien indikerte at akademisk og psykologisk trygghet bør være i fokus under kommunikasjonstrening gjennom simulering, og fasilitatorer må ha forståelse for at studentene kan ha ulike læringsstrategier, forskjellige erfaringer med simulering og vekslende tro på egne kommunikasjonsferdigheter.