A50

Lindrende sedering i livets sluttfase – Journalføring og bruken av kodeverk

Forfattere: Anne Berit Guttormsen1, Therese Strømsli1, Jan Henrik Rosland1

1. Palliativt senter, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus, Bergen

E-post: anne.guttormsen@helse-bergen.no

Tittel: Lindrende sedering i livets sluttfase – Journalføring og bruken av kodeverk

Bakgrunn Bruk av lindrende sedering i livets sluttfase ble aktualisert i Norge med Bærumsaken i 1998. I kjølvannet av denne saken ble det laget retningslinjer lansert i 2001 og revidert i 2015. Nylig har EAPC publisert et rammeverk for palliativ sedering med 42 anbefalinger, inkludert forslag til medikamentvalg.

Metode Vi ønsket å evaluere egen praksis. Det ble gjort et fritekstsøk med søkeord «lindrende sedering» i DIPS ved Palliativ sengepost, Lungeavdelingen og Kreftavdelingen for perioden 1.1.2022 til 22.3.2024. Søket identifiserte 34 unike pasienter.

Resultat Av de 34 pasientene som ble identifisert, mottok 10 av dem lindrende sedering. Gjennomsnittsalderen var 47,6 år, med en spredning fra 13-76 år. Åtte pasienter var menn. Sju av pasientene døde på palliativ sengepost, og sju pasienter hadde en kreftdiagnose. De mest brukte medikamentene var opiat (morfin/oxycodone) og midazolam. I tillegg fikk fire pasienter propofol, og en pasient fikk dexmedetomidin. Dokumentasjon av gjennomført prosedyre i henhold til legeforeningens retningslinjer ble funnet i to journaler. Prosedyren ble kodet med WDJA15 "Ikke våken sedering" i fire journaler.

Konklusjon Lindrende sedering i livets sluttfase er en sjelden brukt prosedyre. Dens anvendelse krever grundig dokumentasjon og etterlevelse av retningslinjer. Det er et behov for forbedring av dokumentasjon og etterlevelse av retningslinjene i vårt fagmiljø. Spesielt må kodingspraksis for lindrende sedering i pasientjournaler være mer presis for å sikre nøyaktig og detaljert dokumentasjon. Prosedyrekoden WJAD15 for "Ikke våken sedering" synes ikke tilstrekkelig spesifikk.