A29

INSPIRE prosjektet - utprøving og integrasjon av palliativ rehabilitering for kreftpasienter i Europa

Forfattere: Guro Birgitte Stene1,2, Morten Thronæs2,3, Erik T Løhre2,3, May Aasebø Hauken1, Hilde Hjelmeland Ahmedzai1, Line M Oldervoll1,2

1. Senter for Krisepsykologi, UiB 2. NTNU 3. St Olavs Hospital, Kreftklinikken

E-post: guro.b.stene@ntnu.no; morten.thrones@stolav.no; erik.t.lohre@ntnu.no; may.hauken@uib.no; hilde.ahmedzai@uib.no; line.oldervoll@uib.no

Tittel: INSPIRE prosjektet - utprøving og integrasjon av palliativ rehabilitering for kreftpasienter i Europa

Bakgrunn Pasienter med ikke-kurabel kreftsykdom trenger en helhetlig tilnærming som støtter egenmestring av symptomer, optimaliserer fysisk funksjon og deltakelse i hverdagsaktiviteter. I det EU-finansierte prosjektet - Integrated Short-Term Palliative Rehabilitation in Incurable Cancer (INSPIRE) - gjennomføres en multinasjonal klinisk studie for å undersøke effekt på livskvalitet og kostnadseffektivitet av palliativ rehabilitering (PR) for pasienter med ikke-kurabel kreftsykdom.

Metode Dette er en randomisert kontrollert studie med 340 deltakere fra fem EU-land, inkludert Norge. Inklusjonskriterier: >18 år, ikke-kurabel kreft, ECOG status 2-3. Eksklusjonskriterier: hematologisk kreft, pågående spesialisert rehabilitering, forventet levetid <3 måneder. Pasientene randomiseres til PR + standard oppfølging, kontrollgruppen får standard oppfølging. Individuelt tilpasset PR gis av fysioterapeut og består av tre sesjoner hvor fokus er, i samråd med pasient og pårørende, å fremme mestring av symptomer, fysisk aktivitet og deltakelse i hverdagsaktiviteter, samt sosial deltakelse. Primært endepunkt er helse-relatert livskvalitet målt etter åtte uker (Functional Assement of Cancer Therapy - FACT). Sekundære endepunkter: FACT ved 4 og 16 uker; uførhet, symptombyrde og måloppnåelse ved 8 og 16 uker; og overlevelse ved 28 uker.

Resultat Forventet oppstart av studien er 2. kvartal i 2024. I Norge er det forventet å inkludere 40 pasienter ved Kreftklinikken St Olavs Hospital i løpet av to år.

Konklusjon Palliativ rehabilitering er et relativt nytt konsept som er lite utforsket innen kreftomsorgen. Denne studien har som ambisjon å få svar på om PR kan bedre livskvalitet hos pasienter med ikke-kurabel kreft. Hvis tilfelle, har INSPIRE - prosjektet som ambisjon å implementere PR i Europa.

A31

Trygghet hjemme i livets sluttfase, Karmøy kommune

Forfattere: Hilde Håland1, Margareth Vea Jensen, Aimee Renee Stava, Ellen Karin Steinkjellå, Kathrine Kallekodt Kyvik, Unni Hemnes, Caire Elisabeth Berg, Brit Marie Slåttebrekk, Kristine Sveen, Tina Wastian

1. Karmøy kommune

E-post: hih@karmoy.kommune.no

Tittel: TRYGGHET HJEMME I LIVETS SLUTTFASE, Karmøy kommune

Bakgrunn Karmøy kommune har gjennom flere år bygget opp en solid kompetanse i palliasjon gjennom tre ulike prosjekt støttet av midler fra Helsedirektoratet. Vi hadde opprettet tre lindrende senger, etablert Våketjeneste, og hatt kompetanseheving gjennom hospitering, undervisning og fagdager til ansatte i sykehjem, hjemmetjenesten, tjenester for utviklingshemmede, tjenester for barn, og rus- og psykiatritjenesten. Med utgangspunkt i tidligere arbeid ønsket vi i dette prosjektet å utvikle en modell for organisering av de palliative tjenestene gjennom en pasientforløpsmodell, for å sikre et godt pasientforløp og for å legge til rette for økt hjemmetid og hjemmedød for de som ønsker det.

Metode Vi satte sammen en bred gruppe ansatte i hjemmetjenesten både på pleier- og ledernivå, sammen med to saksbehandlere, en palliasjonssykepleier, en frivillig og en brukerrepresentant. Vi tok utgangspunkt i hvordan tjenestene fungerte, så på hvor utfordringene var, og søkte å finne løsninger. Vi inviterte inn ulike aktører for å diskutere løsninger og se på hvordan vi kunne få til et godt pasientforløp til beste for pasient, pårørende og helsepersonell.

Resultat Vi har laget en modell som skal være et hjelpemiddel for ansatte i kommunen når vi skal ivareta palliative pasienter i hjemmet. Den synliggjør ressursene vi har til rådighet, og ved å bruke punktene i modellen, sikrer vi at vi kan planlegge for tiden hjemme og legge til rette for hjemmedød for de som ønsker det. Vi jobber nå for å implementere modellen i tjenestene.

Konklusjon Ved å lage en organisasjonsmodell for hjemmetid og hjemmedød, har vi fått økt bevissthet om hva som er viktig i pasientforløpet for å ivareta pasient og pårørende i livets sluttfase. Forhåndssamtaler, dokumentasjon, sikre oppfølging fra lege, etterlattesamtaler og refleksjon er viktige punkter i modellen. Etter oppstart av ny modell har også Våketjenesten fått flere oppdrag.

A33

Palliasjonsverktøy satt i system i Gjøvik kommune

Forfattere: Karin Hammer1, Agnes Steingrimsdottir, Anne Kari Dalsveen, Ingunn Fremstad, Kari Veisten, Lillian Eliassen, Maja Kise Halvorsen, Synøve Revling Holm, Åse Marie Dynna

1. Gjøvik kommune

E-post:  Karin.Hammer@gjovik.kommune.no

Tittel: Palliasjonsverktøy satt i system i Gjøvik kommune

Bakgrunn Gjøvik kommune har gjennom mange år arbeidet for økt kompetanse innen palliasjon, gjennom etablering av Lindrende enhet og ressurssykepleiere i hjemmetjenestedistriktene. Gjennom flere prosjekter har man har tatt i bruk verktøy og laget prosedyrer. Dette ble satt sammen til en helthetlig modell.

Metode Prosjektgruppen tok utgangspunkt i eksisterende praksis i kommunen og på sykehuset, prosedyrer og verktøy i kommunen, og samtaler med etterlatte. Prosjektgruppen er bredt representert fra kommunen, brukerrepresentant og samarbeidspartnere på sykehuset. Det ga bredde i diskusjonen rundt tiltakene i modellen.

Resultat

· Et klikkbart prosesskart i kommunens kvalitetssystem, som sikrer like tjenester for pasient og pårørende uavhengig av hvor i kommunen de bor og hvilket helsepersonell de møter.

· Bedre samarbeid mellom tjenesteaktørene.

· Legge til rette for økt kompetanse i helsepersonellgruppen

· Økt bruk av forhåndssamtale som en prosess for å sikre pasientens medbestemmelse.

Konklusjon Ved å samle alle prosedyrer og verktøy vedrørende hjemmetid og hjemmedød i et klikkbart prosesskart, er de lett tilgjengelig for helsepersonell i kommunen. Dette er med på å sikre at tjenesten til pasient og pårørende blir så lik som mulig, men med individuell tilpassing. Kompetanseplanen sikrer tilbudet om kompetanseheving til helsepersonellet. Modellen legger til rette for samarbeid med spesialisthelsetjenesten, det er med på å gjøre overgangene bedre for pasient og pårørende. Ved å implementere forhåndssamtale som et viktig element i modellen, gir vi pasienten mulighet for medbestemmelse og at den siste tiden de lever, blir så god som mulig.

A34

Hjemmetid og hjemmedød i Kongsberg kommune

Forfattere: Karin Aaker1, Jon Håvard Hurum​, Marit Beate Smetbak​, Rannveig Aaker​, Kristine Louise Lein​, Silje Løver Aukrust​, Anne Høva Glenna​, Hanne Berntsen​, Stian Kristoffersen​

1. Kongsberg kommune

E-post:   karin.johanne.aaker@kongsberg.kommune.no

Tittel: Hjemmetid og hjemmedød i Kongsberg kommune

Bakgrunn Kongsberg kommune har jobbet systematisk med palliasjon over mange år, og har mange enkeltelementer som fungerer meget godt, men opplevde utfordringer med samhandling i etablerte systemer.

Metode For å utvikle en helhetlig modell ble prosjektet forankret politisk, i ledelsen i Kongsberg kommune og på Kongsberg sykehus. Vi kartla etablert praksis og brukte SPRINT-metoden for å identifisere sårbarhetspunkter. Prosjektgruppen, bestående av deltagere fra kommunen, sykehuset og brukerrepresentant, utviklet så en modell for god palliativ omsorg/behandling og bedre samhandling. Vi brukte intervjuer og evalueringer underveis, arrangerte fagdager og sikret basiskompetanse ved bruk av Røykenmodellen KNIPS.

Resultat Utfordringer som modellen skulle bidra til å løse: Mangler to-veis-kommunikasjon mellom kommunen og sykehus, for sein og manglende involvering av fastlegen og usikker på hverandres tjenester. Det ble også avdekket at omfanget av palliative pasienter er mye større enn antatt. Utvalgte diagnosegrupper vet vi om, men pasienter med palliative behov er langt flere og en økende gruppe.

Vi har utarbeidet og integrert en modell som identifiserer de palliative pasientene, sikrer samarbeidsmøter der fastlegen inkluderes på et tidlig tidspunkt, og opprettet og bruker to-veis-kommunikasjon mellom kommune og sykehus.

Konklusjon Innføring av modellen har sikret systematisk identifisering og inkludering av pasienter i palliativ fase. Dette har bidratt til økt hjemmetid og hjemmedød i Kongsberg kommune.

A35

"Fullføring av eit liv" - Palliasjon sett i system

Forfattere: Kristina Eikeland Bøe1, Inger Fosse, Susanne Glesnes, Vibeke Bakke Fjellstad, Lene Habbestad, Else-Karin Vardøy

1. Øygarden kommune

E-post: kristina.eikeland@oygarden.kommune.no

Tittel: "Fullføring av eit liv" - Palliasjon sett i system

Bakgrunn For at helsepersonell kan utøve god behandling, pleie og omsorg og bidra til å oppnå god lindring og livskvalitet hos den palliative pasienten, må det grunnleggande være på plass, kunnskap, kompetanse og system.

Øygarden kommune vil få på plass gode rutinar og gode overføringar mellom tenestene.
I prosjektet vert det arbeida med systematisk kompetanseheving for helsepersonell og fastlegar gjennom fagdagar, internundervisning og mentor-opplæringspakker i lindrande behandling.
Aktuelle verktøy, råd og rutinar innan palliasjon vert implementert i kommunens kvalitetssystem, Compilo.

Prosjektet skal implementere Palliativ kartlegging og behandlingsplan, tiltaksplanen «Livets siste dager» og sikre betre tverrfagleg samhandling, blant anna ved å etablere ei tverrfagleg prosjektgruppe.

Det er eit mål at prosjektet skal føre til at fleire palliative pasientar og pårørande opplever det trygt å leve den siste tida heime.

Metode Prosjektet starta opp i november 2023, det er finansiert igjennom tilskot frå Statsforvaltar og eigne kommunale ressursar. Prosjektet er organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe, referansegruppa og har ein tidsplan ut 2025 for å sikre tilfredsstillande implementering av prosjektet.

Resultat Palliativ kartlegging og behandlingsplan er innført digitalt i vårt fagsystem og implementering er påbegynt. Mentor-opplæring har vært gjennomført på to institusjonar og det er planlagt mentor-opplæring på fleire institusjonar og i heimetenesta.

Konklusjon Prosjektet er pågåande og skal utarbeide informasjonsbrosjyre og flytskjema for lindrande behandling i kommunen. Vi har tru på at ved å sette ting i system og implementere Palliativ kartlegging og behandlingsplan, vil vi oppnå gode overføringar mellom tenestene og betre planlagte pasientforløp.

A36

Utviklingsprogram hjemmetid og hjemmedød

Forfattere: Maren Raknes Sogstad1, Gunhild Lein Lersveen2

1. Senter for omsorgsforskning 2. Utviklingssenter for hjem for sykehjem og hjemmetjenester Trøndelag, sør

E-post: maren.sogstad@ntnu.no; gunhild.lersveen@afjord.kommune.no

Tittel: Utviklingsprogram hjemmetid og hjemmedød

Bakgrunn Helsedirektoratets 3-årige utviklingsprogram «hjemmetid og hjemmedød» inngår som et tiltak i Meld. St. 24 (2019–2020) "Lindrende behandling og omsorg - Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve". Kommunene Gjøvik, Grong, Karmøy, Kongsberg og Trondheim har vært deltakere i programmet.

Metode Kommunene har jobbet strukturert med modellutvikling som metode og utarbeidet individuelle modeller basert på lokale forutsetninger og behov.

Senter for omsorgsforskning har bistått med prosessveiledning til kommunene og arrangert felles samlinger for prosjektgruppene der de har delt kunnskap og erfaringer knyttet til palliasjonsarbeid i kommunene, og utvikling, utprøving og evaluering av modellen.

Resultat I prosessen med modellutvikling har kommunene kartlagt det palliative forløpet i kommunehelsetjenesten. Gjennom kartlegging og modellutvikling har de funnet sterke og svake punkter i dagens praksis og jobbet med å beskrive sine tjenester i en helhetlig modell. Det er utviklet fire modeller som skal bidra til å styrke helse og omsorgstjenestenes tilrettelegging for å ivareta lindrende behandling og omsorg i hjemmet.

Konklusjon Modellene er utarbeidet etter lokale forutsetninger og behov. En sammenstilling av modellene synliggjør sentrale momenter for at kommunehelsetjenestene best mulig skal være i stand til å ivareta den palliative pasienten og dens pårørende:

-        «Identifisering» av palliative behov

-        Bruk av forhåndssamtaler

-        Strukturert samarbeidsform og dialog mellom involverte tjenester

-        Kompetanse blant ansatte

A39

Legar i primærhelsetenesta si rolle ved førehandssamtalar i palliativ fase i Noreg – ein pilotstudie

Forfattere: Sølvi Anne Eide Lunde1, Merete Røthing1, Nina Elisabeth Hjorth2,3,4

1. Institutt for helse- og omsorgsvitskap, Fakultet for helse- og sosialvitskap, Høgskulen på Vestlandet, Haugesund 2. Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, Helse Bergen 3. Smerte- og palliasjonsavdelinga, Helse Bergen 4. Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen

E-post: Solvi.lunde@hvl.no;  Merete-r@haugnett.no; nina.elisabeth.hjorth@helse-bergen.no

Tittel: Legar i primærhelsetenesta si rolle ved førehandssamtalar i palliativ fase i Noreg – ein pilotstudie

Bakgrunn Nasjonale retningsliner tilrår førehandssamtalar. For å auke kunnskapen om bruken av førehandssamtalar, utforska me erfaringar med og refleksjonar om førehandssamtalar i palliativ fase hos legar i primærhelsetenesta i ein mellomstor norsk kommune i ein pilotstudie.

Metode Me har nytta eit kvalitativt studiedesign med fokusgruppeintervju av fem legar. Intervjuet vart tatt opp, transkribert, anonymisert og analysert ved systematisk tekstkondensering.

Førebels resultat Legane erfarte at rolla deira i eit palliativt pasientforløp var uklar, og dei mangla rutine for involvering i førehandssamtalar. Tre hovudtema vart identifiserte:

-        verdien av førehandssamtalar i den palliative fasen

-        barrierar og tilretteleggarar for førehandssamtalar

-        organisatoriske faktorar i palliativ fase

Førebels konklusjon Legane i pilotstudien ønskte ei tydelegare rolleavklaring og tidleg involvering i palliative pasientforløp. For å styrke legane i bruk av førehandssamtalar, må opplæring i klinisk kommunikasjon og førehandssamtalar styrkast. Førehandssamtalar bør initierast tidleg og gjentakast regelmessig ved vendepunkt i pasientforløpet for å bli kjent med pasient og evt. pårørande sine tankar om situasjonen og framtida. Det er behov for meir forsking om faktorar som kan styrke legane si rolle i bruk av førehandssamtalar i kommunehelsetenesta. 

A40

Verdighet i livets siste fase for personer med utviklingshemming

Forfattere: Anita Nilo1

1. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester – Vestfold

E-post: Anita.nilo@sandefjord.kommune.no

Tittel: Verdighet i livets siste fase for personer med utviklingshemming

Bakgrunn Dagens økte levealder for personer med utviklingshemming bringer med seg nye utfordringer knyttet til behovet for lindrende behandling og omsorg i livets siste fase. Tradisjonelt sett mottar denne brukergruppen i liten grad helsehjelp, og personalet i boligene hvor målgruppa bor, har lite fokus og kompetanse til å møte behov som måtte oppstå i et livsløp.

Dette prosjektet tar sikte på å adressere disse utfordringene gjennom utarbeidelse og testing av en tiltakspakke i palliasjon til personer med utviklingshemming i kommunehelsetjenesten gjennom et læringsnettverk.

Metoden involverte utarbeidelse og testing av en tiltakspakke i palliasjon, spesielt tilpasset behovene til personer med utviklingshemming. Gjennom pilotering og evaluering av tiltakspakken, undersøkte vi effekten av å øke kompetansen innen palliasjon blant personalet i boliger der personer med utviklingshemming ofte bor.

Resultatene indikerer tydelig at manglende kompetanse innen palliasjon i boligene kan ha betydelig innvirkning på beboernes opplevelse av verdighet i livets siste fase. Gjennomføring av utarbeidet tiltakspakke viste seg å være en effektiv tilnærming for å styrke kompetansen blant personalet og dermed forbedre verdighet i livets siste fase for personer med utviklingshemming

Konklusjonen er at tiltakspakken palliasjon for personer med utviklingshemming ved bruk i et læringsnettverk er en god metode for å heve kompetansen innenfor denne tjenesten. Dette vil bidra til å nå regjeringens mål for Meld.St.24, lindrende behandling og omsorg – «å legge til rette for best mulig livskvalitet og valgfrihet i lindrende behandling og omsorg, valgfrihet til å bestemme hvor man ønsker å dø, også om man ønsker å dø hjemme» – også for personer med utviklingshemming.

A41

Hjemmebasert palliativ omsorg – sykepleieres rolle i beslutningsprosesser ved behandlingsavklaringer.

Forfattere: Sandra Jahr Svendsen1, Ellen Karine Grov2, Katrine Staats2

1. Lillestrøm kommune 2. OsloMet

E-post: sasv01@lillestrom.kommune.no; ellgro@oslomet.no; katrines@oslomet.no

Tittel: Hjemmebasert palliativ omsorg – sykepleieres rolle i beslutningsprosesser ved behandlingsavklaringer.

Bakgrunn Pasienter i behov av palliativ behandling, pleie og omsorg har ofte sammensatte lidelser, og det er økt risiko for kritiske hendelser, sykehusinnleggelser og død. Det er derfor behov for å legge en plan for behandlingsintensitet ved forverret helsetilstand – også kalt behandlingsavklaring. Helsepersonells roller i disse beslutningsprosessene er uklare og udefinerte, og det er behov for mer kunnskap om tilnærmingen til beslutningsprosesser ved behandlingsavklaring i hjemmebasert palliativ omsorg. Det overordnede målet i dette doktorgradsprosjektet er å undersøke på hvilken måte hjemmeboende pasienter i palliativ fase ønsker å involveres i beslutningsprosesser knyttet til egen behandling. Vi ønsker også å undersøke hva som fremmer, hemmer og eventuelt vanskeliggjør behandlingsavklaring for denne målgruppen, samt for helsepersonell som møter denne målgruppen. I denne presentasjonen vil perspektivet til sykepleiere i hjemmetjenesten vektlegges.

Metode Studien har et kvalitativt design hvor fokusgruppeintervju med til sammen 24 sykepleiere fra 4 ulike kommuner er gjennomført. Materialet analyseres ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse som beskrevet av Graneheim og Lundman.

Resultat Foreløpige funn peker på sykepleieres opplevelse av å stå i skvis mellom plikter og verdier hvor behovet for å ha ryggen fri kan stå i konflikt med pasientenes behov. Videre synes sykepleierollen i behandlingsavklaringer kompleks, og en aktiv passivitet kan gjøre seg gjeldende når mandatet oppleves uklart.

Konklusjon Denne studien peker i retningen av et behov for en høyere etisk og moralsk bevissthet i utøvelsen av sykepleierollen for å bidra til gjennomføring av behandlingsavklaringer for hjemmeboende pasienter i palliativ fase.

A42

Simulering av forhåndssamtaler

Forfattere: Camilla Jenshus Hansen1, Cathrine Humlen Ruud1

1. USHT Agder (Vest)

E-post: camilla.jenshus.hansen@kristiansand.kommune.no; cathrine.humlen.ruud@kristiansand.kommune.no

Tittel: Simulering av forhåndssamtaler

Bakgrunn Samtaler med alvorlig syke og døende kan oppleves utfordrende. Studier viser at økt fokus og trening på gjennomføring av forhåndssamtaler kan bidra til god livsavslutning og bedre pasientinvolvering i beslutninger knyttet til livets sluttfase.

Medisinsk simulering er en anerkjent metode som viser gode resultater for å endre praksis, hvor deltakerne får mulighet på å trene på reelle pasientsituasjoner i trygge rammer. Simuleringen ledes av en fasilitator.

Empatisk kommunikasjon er et kommunikasjonsverktøy der målet er å legge til rette for gode samtaler og menneskemøter.

USHT Agder vest gjennomførte prosjektet Simulering av forhåndssamtaler i samarbeid med Kristiansand og Tromsø kommuner fra 2019-2021.

Metode Deltakerne og fasilitatorene svarte på et spørreskjema i etterkant av hver simuleringsøkt. I tillegg ble det gjennomført fokusgruppeintervjuer i begge kommunene som deltok i prosjektet.

Resultat Det ble gjennomført 35 simuleringer med ca. 170 ansatte i Kristiansand, og 64 simuleringer med ca. 250 ansatte i Tromsø. Det ble utarbeidet opplæringspakker i empatisk kommunikasjon, forhåndssamtaler og simulering, i tillegg til lommekort og scenarier som kan anvendes i simuleringstrening. 

Konklusjon Simuleringstrening har bidratt til at sykepleiere og helsefagarbeidere har blitt tryggere på å gjennomføre en forhåndssamtale. De opplevde også empatisk kommunikasjon som et godt verktøy for å bedre kommunikasjon med bruker og pårørende. I tillegg følte flere et bedre samspill i personalgruppen etter simuleringstrening.