P08

Tverrfaglig samhandling i og mellom kommune- og spesialhelsetjenesten, med fokus på systematisk oppfølging av pårørende i palliativ fase: Implementering av kartleggingsskjemaet CSNAT

Silje Kaldhusdal1

1Blindheim omsorgssenter (prosjektleder), Ålesund kommune, silje.synnove.kaldhusdal@alesund.kommune.no      

Bakgrunn: Fagfeltet palliasjon og helsepolitiske føringer understreker den svært krevende situasjonen mange pårørende står i og betydningen av at de får tilstrekkelig støtte, informasjon og avlastning fra helsetjenesten. Vi har gjennom pandemien sett en utvikling i at flere pasienter og pårørende ønsker mer tid hjemme og en eventuell hjemmedød. Dette innebærer at vi som helsepersonell må ivareta pårørende best mulig, slik at de greier å stå i sin rolle som pårørende lengst mulig. Dette er en gevinst både for pasient, pårørende og helsepersonell.      

Metode: Implementering av kartleggingsverktøyet CSNAT (Carrer Support Needs Assessment Tool) i Lindrende enhet - sykehjem, en hjemmetjenestesone og palliativt team sykehus. Dette vil systematisere pårørendesamtalene og det pårørendearbeidet som vi allerede driver med. Det vil også gi oss noe håndfast som vi kan samarbeide om.      

Resultat: Resultatene hittil i prosjektet viser at de fleste pårørende er positive til kartleggingen. Pasientene blir også beroliget og er positive til at vi tar oss av pårørende ved hjelp av kartleggingsskjemaet og samtale. Pasientene er ofte bekymret for sine pårørende, de kan bruke mye krefter på å tenke på hvordan sine pårørende har det, de kan føle at de belaster sine pårørende med mange oppgaver. En masterstudent ved virksomheten har forsket på pårørende sine erfaringer med CSNAT, ved hjelp av intervju. Her kommer det frem at pårørende ønsker tidlig kartlegging av sine behov og at en kartlegging er nødvendig i forhold til alle oppgavene og bekymringene som de står i, over lang tid. Ansatte har også blitt spurt om nytten av skjemaet, de ser nytten av å bruke skjemaet. Samtalene blir mer systematisert.       

Konklusjon: CSNAT- kartleggingsskjema og prosedyren rundt dette er noe som vi vil fortsette med etter endt prosjektperiode i 2023. Det finnes i dag ingen andre kartleggingsskjema for pårørendes behov for støtte. CSNAT- kartlegging vil gi nytte både for pårørende, pasienter og helsepersonell. Det vil på sikt være tidsbesparende for helsepersonell da kartlegging og samtaler vil bli mer systematiserte. Det vil også kunne hjelpe pårørende i å stå i sine oppgaver lengre, noe som kan gjøre at pasientene kan være hjemme lengre før de for eksempel har behov for institusjonsplass. Det vil også gi pasientene mer ro og mindre bekymringer når de vet at sine pårørende blir ivaretatt.  

P07

Palliativ kartlegging og behandlingsplan

Kristian Jansen1, Margrethe Aase Schaufel2, Åse Grøthe3, Sissel Erstad4, Ingrid Johanne Garnes5, Alise Ådland6, Randi Bjørgen Johannessen7

1Seksjon for smertebehandling og palliasjon, kristian.jansen@helse-bergen.no, 2Lungeavdelingen, Haukeland universitetssykehus, 3Forsknings- og utviklingsavdelingen, Haukeland universitetssykehus,  4Avdeling for gastrokirurgi, Haukeland universitetssykehus, 5Forsknings- og utviklingsavdelingen, Haukeland universitetssykehus, 6Etat for hjemmebaserte tjenester, Bergen kommune, 7Seksjon smertebehandling og palliasjon, palliativt team Haukeland universitetssykehus

Bakgrunn: I arbeidet med pasienter i livets sluttfase er planlegging sentralt, og behandling og omsorg bør så langt mulig respektere pasientens og dens nærmestes ønsker for hva som er viktig. Både samtaleprosessen med pasient og familie og helsepersonells vurderinger må dokumenteres, og følge pasienten ved overganger i helsevesenet. Flere dokumentmaler for palliative planer finnes nasjonalt. Palliative planer skiller seg noe fra Individuell plan (IP), som er en lovfestet pasientrett, mens palliative planer er et verktøy for helsepersonell.       

Metode: Høsten 2021 startet et samhandlingsprosjekt i Bergen om en felles struktur for dokumentasjon av palliative helseopplysninger, og prosedyrer for bruk og samhandling. Representanter fra Haukeland universitetssykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus, hjemmesykepleien, kommunalt palliativt team, en fastlege og en brukerrepresentant utarbeidet «Palliativ kartlegging og behandlingsplan», en syntese av eksisterende kommunale planer og et kartleggingsdokument ved Haukeland universitetssykehus. Prosjektet er finansiert av såkornmidler via Fagråd for lindrande behandling i Helse Bergen.       

Resultat: Prosedyrer for implementering ble etablert både i sykehus og kommunalt. Planen kan brukes som en delplan av IP, men også når pasienten ikke hadde IP. Pilotering ble gjennomført på tre sykehusavdelinger, ett sykehjem, og i det kommunale palliative teamet i ukene 6-9 i 2022, og evaluert med spørreskjema til involvert helsepersonell. Implementering av Palliativ kartlegging og behandlingsplan ble vurdert som nyttig og gjennomførbart av involvert helsepersonell.

Konklusjon: Prosjektet er planlagt avsluttet mai 2022, og det jobbes videre med plan for utrulling og implementering, samt ytterligere evaluering av pasienter/pårørende.

P06

Kommunalt palliativt team (KPT) i Bergen

Kristian Jansen1, Christine Flygel Kråkenes1, Beate Kosinski1, Kyrre Pedersen1     

1Kommunalt palliativt team (KPT) i Bergen, kontakt: kristian.jansen@bergen.kommune.no       

Bakgrunn: Kommunale palliative team (KPT) har vært foreslått i flere sentrale nasjonale politiske dokumenter som en del av løsningen på bedre omsorg ved slutten av livet. Få slike team er etablert så langt i Norge.       

Metode: KPT i Bergen kommune startet 1. oktober 2021. Teamet er organisert under sykehjemsetaten, og støtter fastleger og kommunalt helsepersonell i møte med palliative pasienter. Teamet består av to palliative sykepleiere, og to leger. De to legene jobber annenhver uke i teamet, en av sykepleierne jobber fulltid klinisk og den andre er prosjektleder. Teamet er samlokalisert med Kommunal Allmennmedisinsk Sengepost (KAS), en kommunal intermediærenhet i Bergen. Teamet etterstreber kort responstid på telefon, hverdager kl. 08-15:30. KPT kan sende e-meldinger, men mangler en egen elektronisk mottakeradresse.            

Resultat: KPT har arbeidet klinisk med veiledning over telefon, elektroniske meldinger, felles sykebesøk og tverrfaglige samarbeidsmøter. Veiledningen skjer enten på legekontor eller der pasienten bor, være det i sitt private hjem, sykehjem, eller annen kommunal institusjon. Vi jobber også med å gjøre oss kjent, etablere samarbeidsrutiner, og underviser for kommunalt helsepersonell. Vi bidrar i et samhandlingsprosjekt om en dokumentasjonsstruktur for palliative pasienter: Palliativ kartlegging og behandlingsplan.  

Konklusjon: Teamet er stadig i oppstartfase, men opplever et behov for tjenestene og at tilbudet er velkomment hos samarbeidspartnere. Det deles ut spørreskjema til bruk i evaluering. Av utfordringer kan nevnes mangel på elektronisk adresse, overlappende funksjon med to palliative sykehusteam, bruk av tre EPJ system i kommunen, å bli kjent for fastleger og unngå å ta over rollen til fastlegene. 

P05

Barnepalliasjon: barnets beste i sentrum - utvikle et bærekraftig tjenestetilbud for barn med palliative behov og deres familier

Aart Huurnink1, Hege Synnøve Hetland1

1Kommunalt palliativt team, Helsehuset Stavanger aart.huurnink2@stavanger.kommune.no,hege.synnove.hetland@stavanger.kommune.no

Bakgrunn: Barnepalliasjon har vært en del av arbeidet til Kommunalt palliativt team i Stavanger

kommune siden 2019 gjennom samarbeid med Madla avlastningsbolig. Erfaringen viser at det

er behov for å tydeliggjøre kommunens rolle i barnepalliasjon i tråd med nasjonal faglig

retningslinje for palliasjon til barn og unge. Arbeidet har synliggjort behov for avlastning og

et tilrettelagt tilbud i hjemmet. Det er også behov for å styrke samarbeidet med

spesialisthelsetjenesten, spesielt med barnepalliativt team som etableres våren 2022.

Barnepalliasjon handler om å «leve hele livet».

Metode: For å utvikle et tjenestetilbud av god kvalitet har vi, i samarbeid med Eggs design,

gjennomført workshoper for å innhente brukererfaringer fra foreldre/foresatte og fra

virksomheter i Stavanger kommune og spesialisthelsetjenesten. Metoden som er brukt er basert på tjenestereisemodellen. En har innhentet erfaringer fra reisen barnet og familien har hatt, blant annet i møte med tjenesteapparatet. Dette inkluderer milepæler, oppturer og nedturer i forløpet. Kompetanseøkning er en viktig del i forbedring av tjenestetilbudet. I prosjektet gjøres dette gjennom utvikling av kompetansehjul, fagdag og kurs/konferanser. I samarbeid med USHT etableres et tverrfaglig fagnettverk i barnepalliasjon for kommuner i Stavanger helseforetak og spesialisthelsetjenesten med oppstart høsten 2022.

Resultat: Vi kommer til å presentere resultater fra workshopene med oppturer og nedturer i reisen for barnet, foreldre og søsken. En gjengående utfordring er mangel på koordinering, informasjonsflyt og samhandling. Eksisterende tjenestetilbud er ofte ikke i samsvar med barnet og familiens behov.

Konklusjon:

Erfaringene fra workshop danner et godt grunnlag for å utvikle et bedre tjenestetilbud med bruk av tjenestereisemodellen.

P04

Omsorg for alvorlig syke og døende i sykehjem under strenge smittevernsrestriksjoner

Sidsel Ellingsen1, Trine Oksholm1, Lise- Merethe Alper1, Sigrunn Drageset2, Ragnhild Johanne Tveit Sekse1, Hilde Smith-Strøm1, Gro Beate Samdal1

1VID vitenskapelige høyskole sidsel.ellingsen@vid.no, trine.oksholm@vid.no, lise-merethe.alpers@vid.no, ragnhild.sekse@vid.no, hilde.smith-strom@vid.no, gro.samdal@vid.no, 2Høgskulen på Vestlandet sigrunn.drageset@hvl.no

Bakgrunn: Koronapandemien har rammet eldre med annen underliggende sykdom hardt. Norske helsemyndigheter anbefalte at sykehjemsbeboere som ble syke av Covid-19 skulle behandles på sykehjemmet. Dette medførte at helsepersonell i sykehjem fikk erfaring med å gi omsorg til alvorlige syke og døende under strenge smittevernsrestriksjoner. Målet med studien var å utforske helsepersonells erfaringer med å håndtere covid-19-pandemien på sykehjem.

Metode: Helsepersonell ved tre private og tre kommunale sykehjem i en storby i Norge deltok på fokusgruppeintervju som fant sted på hvert sykehjem mellom mars og mai 2021. Teoretisk domenerammeverk (TDF) ble brukt i utformingen av intervjuguiden og analyse.

Resultat: Helsepersonellet sto samlet og påtok seg ansvar for alvorlig syke og døende under svært krevende arbeidsforhold. Deres største frykt var å smitte andre da det ville medføre lidelse for beboerne og at personale måtte i karantene. Sykehjemmene ble i ulik grad rammet av Covid-19-infeksjon, men alle hadde strenge smittevernsrestriksjoner med konsekvenser for beboere, pårørende og ansatte. Bruk av munnbind gjorde det vanskelig for beboerne å oppfatte hva som ble sagt. Ved smitte / mistanke om smitte ble beboer isolert, og helsepersonell måtte benytte fullt smittevernsutstyr i omsorgen. Hvis en beboer var døende, fikk pårørende være til stede, men sykdomsforløpet ved Covid-19 infeksjon endret seg raskt slik at døden kunne inntreffe før pårørende rakk frem.

Konklusjon: Sykehjem er i varierende grad tilrettelagt for smittevern. Smittevernstiltakene ved Covid-19 pandemien var en stor belastning både for beboere, pårørende og helsepersonell på sykehjem og enkelte pasienter døde uten at pårørende var til stede.

P03

Hvordan har barn som pårørende blitt ivaretatt under pandemien i 2021?

Britt Carlsen1, Lisa Scheibert1

1Lovisenberg Diakonale Sykehus, Lovisenberg Lindring og Livshjelp, britt.carlsen@lds.no

Bakgrunn: Oppfølging av barn som pårørende er en lovpålagt og viktig oppgave for helsetjenesten. Barn trenger å bli snakket til om situasjonen de og familien er i. Hensikten med vår studie er å sammenligne oppfølging av barn som pårørende til pasienter i en palliativ døgnenhet i pandemiåret 2021 med 2019 uten pandemi.

Metode: Studien er et fagutviklingsprosjekt med et retrospektiv design, gjennomført ved Lovisenberg Lindring og Livshjelp døgnenhet (LLL). Oversikt over antall kartleggingsskjema av «Barn som pårørende» registrert i DIPS arena fra 2019 og 2021 er inkludert i studien. Skjemaet skal fylles ut når pasientene har barn under 18 år.

Resultat: I 2019 var 339 pasienter innlagt på døgnenheten ved LLL. Av disse hadde 14 pasienter barn. I 2021 ble 340 pasienter innlagt og av disse hadde 25 familier barn. I 2019 ble 8 barn fulgt opp med samtale på døgnenheten, 4 skoler ble kontaktet og 3 helsesykepleiere.  I 2021 ble 21 barn fulgt opp med samtaler på døgnenheten, 13 skoler ble kontaktet og 9 helsesykepleiere.

Konklusjon: Gjennomgangen viser at det i 2021 er flere barn som har fått oppfølging enn i 2019. Det har også vært flere familier med barn innlagt i døgnenheten. Pandemien med sine restriksjoner har ikke unnlatt å holde fokuset på viktigheten av å ivareta barn.  Det kan ha sammenheng med engasjerte barneansvarlige som har fulgt opp arbeidet over mange år. Det er tema flere ganger i halvåret på fagdager og i ukentlige tverrfaglige møter. Arbeidet er forankret i ledelsen.

P02

Kompetanseoverføring i sykehus; legers og sykepleieres erfaringer etter samarbeid med palliativt team - en kvalitativ studie

Janet Bakken1, Bodil Furnes1

1Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, janet.bakken@uis.no, bodil.furnes@uis.no

Bakgrunn: En organisert kompetansebygging er nødvendig for å videreutvikle fagfeltet palliativ medisin, og palliative team har her en viktig rolle. En grunnleggende forutsetning for god palliativ behandling er at hele personalet har den nødvendige kompetansen. Hensikten med studien var å undersøke hvilke forhold som er av betydning for at leger og sykepleiere i sykehusavdelinger skal erfare kompetanseoverføring som følge av samarbeid med palliativt team.   

Metode: Kvalitativ forskningsmetode med et deskriptivt-eksplorativt design, basert på semistrukturerte intervjuer, ble benyttet i studien. 4 leger og 4 sykepleiere ble inkludert ved strategisk utvalg. Intervjuene ble analysert med kvalitativ innholdsanalyse beskrevet av Graneheim og Lundman.

Resultat: Flere forhold synes å påvirke kompetanseoverføring. Resultatene ble tydeliggjort gjennom diskusjonsområdene; ‘Betydning av organisering og samarbeid’ og ‘Betydningen av ulike tradisjoner i praksis’. En multiprofesjonell tilnærming i avdelingene, der samarbeidet mellom palliativt team og avdelingene er preget av tillit og trygghet, samt forståelse for den andres arbeidssituasjon er viktig. Respekt for den andres kompetanse framkom som vesentlig. Det er behov for en tydelig plan for arbeidet, strukturerte samtaler og felles språk. Det bør tilstrebes et samarbeid med fysiske møter, der leger og sykepleiere kan være deltagende i diskusjon, observasjon og behandling.     

Konklusjon: En multiprofesjonell tilnærming, der spesialisert og generell palliativ behandling er integrert i oppfølgingen av pasienten, kan føre til økt samarbeid og kompetanseoverføring. Kompetanseoverføring skjer i en sosial kontekst, og det må derfor være tilrettelagt for fysisk samarbeid. God kultur for kompetanseoverføring må tilstrebes i alle avdelinger og være forankret i ledelsen. 

P01

“Det var 15 minutter uten smerter” - en pilotstudie om musikkterapi ved uhelbredelig lungesykdom 

Vilde Bruland Andresen1, Wolfgang Schmid2,3, Tarjei Låstad4, Katrin Sigurdardottir5,6, Jörg Assmus7, Margrethe Aase Schaufel8,9

1Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen, v.b.andresen@gmail.com, 2Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT), Universitetet i Bergen, 3Sunniva Klinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus, 4Bjørgvin DPS, Helse Bergen, 5Seksjon for smertebehandling og palliasjon, Helse Bergen, 6Kompetansesenter i lindrende behandling, Helseregion Vest, 7Forsknings- og utviklingsavdelingen, Helse Bergen, 8Bergen Respiratory Research Group, Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus, 9Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen     

Bakgrunn: Mennesker med uhelbredelig lungesykdom har svært høy symptombyrde, som kan være vanskelig å lindre. Denne pilotstudien undersøkte hvordan musikkterapi opplevdes med tanke på sykdomsmestring, symptomlindring og livskvalitet hos denne pasientgruppen, og hvordan tilbudet lot seg gjennomføre under sykehusoppholdet.

Metode: Vi gjennomførte pilotstudien til voksne pasienter innlagt med uhelbredelig lungesykdom våren 2021 ved Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, ved bruk av et utforskende mixed methods implementeringsdesign. Det ble gjennomført kvalitative intervju med deltakerne samt EQ-5D, European Association for Palliative Care-datasett og evalueringssamtale med postpersonalet. Intervjuene ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. De kvantitative dataene ble analysert med deskriptiv statistikk.   

Resultat: 18 deltakere (7 menn, 11 kvinner, alder 57-90 år) ble inkludert i perioden 6/4-15/6-21 av totalt 93 screenede pasienter. Det ble gjennomført 1-5 musikkterapisesjoner per deltaker. Totalt ble det gjennomført 24 sesjoner, der samtale og lytting til musikk var en vesentlig del av innholdet. Symptombyrde målt ved ESAS var lavest rett etter musikkterapibehandlingen sammenlignet med målinger før og etter avsluttet prosjektperiode, men uten statistisk signifikans grunnet få deltakere. Analyser av de kvalitative intervjuene viste følgende tema som skildrer hvordan deltakerne opplevde musikkterapitilbudet: 1) Livsløpsnarrativ og personsentrert tilnærming 2) Den terapeutiske relasjonen og felleskapets betydning 3) Frirom fra sykdom og opplevelse av sykdomsmestring.    

Konklusjon: Ut fra deltakernes perspektiv bedrer et personsentrert musikkterapitilbud symptombyrde og sykdomsmestring, og lar seg gjennomføre på en travel sengepost. Musikkterapi bør derfor vurderes implementert som del av den helhetlige behandlingen av mennesker med uhelbredelig lungesykdom som ønsker dette tilbudet.

MP10

«På forhånd hadde hun sett for seg en stille stund alene med moren sin». Dødsleiet i nyere norsk skjønnlitteratur

Lisbeth Thoresen1, Hilde Bondevik1

1Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, Lisbeth.thoresen@medisin.uio.no, hilde.bondevik@medisin.uio.no

Bakgrunn: Avisenes dødsannonser forteller at de fleste som dør gjør det ved å sovne stille inn, gjerne med de nærmeste til stede. Dette motivet – den stille døden med familien rundt senga – kan forstås som et kulturelt ideal. Idealet gjenspeiler seg i sitatet som er brukt som tittel på denne presentasjonen. Sitatet er fra romanen Selveiersanger av Marianne Martinsen. Her, og i mye av nyere norsk skjønnlitteratur ellers, inngår fortellinger om alvorlig sykdom og død. Med denne studien ønsker vi å undersøke hvordan dødsleiet fremstilles i fire norske romaner: Selveiersanger (2021) av Marianne Martinsen, Et liv forbi (2020) av Helga Flatland, Mor om natten (2017) av Niels Fredrik Dahl, og Nåde (2002) av Linn Ullmann.

Metode: I analysen nærleser vi aktuelle deler av romanene, og stiller noen spørsmål: Hvor og hvordan kommer døden? Hvem er til stede? Hvilken betydning har dødsleiet i fortellingen og hvilke forestillinger om døden aktualiseres? Lesningen er inspirert av litteraturviteren Rita Felski, noe som gir en anledning til å spørre hva de litterære tekstene vekker i oss, hva vi blir engasjert av, og også å anvende et fenomenologisk og erfaringsnært perspektiv.

Resultat: De skjønnlitterære tekstene speiler vår tids ‘dødsleiekultur’, men bidrar også til å forme forestillingene om dødsleiene. På Landskonferansen vil vi dele våre lesninger av de fire romanene og sette de inn i tematisk, teoretisk og kontekstuell ramme.

Konklusjon: Et skjønnlitterært språk kan bidra med nyansert og erfaringsnær kunnskap om dødsleiet og palliasjon som ikke fanges opp i medisinsk og helsefaglig litteratur.

MP09

Hvordan opplever pårørende den lindrende omsorgen mot slutten av livet for kreftpasienter i Telemark?

Paulsen, Ørnulf1, Østevik, Svend Martin2 og Haugen, Dagny Renata Faksvåg3 

1Palliativ enhet, Sykehuset Telemark HF, European Palliative Care Research Centre, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, e-post: paor@sthf.no,
2Legetjenesten, Porsgrunn kommune, svend.martin.ostevik@porsgrunn.kommune.no,
3Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest og Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, dagny.renata.faksvag.haugen@helse-bergen.no

Bakgrunn: Årlig dør 400 personer i Telemark av kreftsykdom. Palliativ enhet har siden år 2000 arbeidet for å gi et godt palliativt tilbud til alle deler av helsetjenesten, med et godt fungerende kontaktsykepleiernettverk og fokus på ambulant tjenestetilbud. Vi ønsket gjennom en prospektiv spørreundersøkelse til etterlatte å undersøke pårørendes opplevelse av den palliative omsorgen som ble gitt siste to dager før dødsfallet.

Metode: Pårørende over 18 år til voksne pasienter som døde av eller med kreft, ble identifisert og forespurt om deltagelse av Kontaktsykepleiere for kreftpasienter i Telemark. Pårørende etter dødsfall i hjemmet, ved sykehjem og ved sykehus ble forespurt. Pårørende som ønsket deltagelse, mottok det validerte spørreskjemaet CODE (Care Of the Dying Evaluation) for selvutfylling 6-8 uker etter dødsfallet. CODE omfatter både ivaretakelsen av den døende og støtten til de pårørende i pasientens siste levedager. Det ble i tillegg registrert opplysninger om siste innleggelse fra pasientens journal, inkludert hvilken informasjon som var gitt til pasient og pårørende, opplysninger om behandlingsfase og tumorrettet behandling, om det ble gjort begrensninger av behandlingsnivå, og avtaler om videre oppfølging.

Resultat: Undersøkelsen startet mars 2021. Pr april 2022 har 72 pårørende svart på spørreundersøkelsen. Undersøkelsen blir avsluttet mai 2022.

Konklusjon: Vi vil presentere resultater fra spørreundersøkelsen til pårørende etter dødsfall hos kreftpasienter i Telemark. Undersøkelsen representerer etter vår kjennskap et unikt materiale, ettersom den omfatter dødsfall både i hjemmet, ved sykehjem og sykehus inkludert spesialiserte lindrende og palliative enheter.

MP08

Orale soppinfeksjoner - mer enn Candida albicans: mikrobiologiske analyser av prøver fra alvorlig syke pasienter med kreft

Ragnhild Elisabeth Monsen1,2, Anne Karin Kristoffersen3, Caryl Gay4,5, Bente Brokstad Herlofson6,7, Katrine Gahre Fjeld8, Lene Hystad Hove8, Hilde Nordgaarden9, Anita Tollisen10, Anners Lerdal2,4 and Morten Enersen3

1Lovisenberg Diakonale Sykehus, 2Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Det medisinske fakultet, UiO, 3Institutt for oral biologi, Det odontologiske fakultet, UiO, 4Forskningsavdelingen, Lovisenberg Diakonale Sykehus 5Department of Family Health Care Nursing, University of California, US, 6Avdeling for oral kirurgi og oral medisin, Det odontologiske fakultet, UiO, 7Enhet for oral og maxillofacial kirurgi, Øre-, nese-, halsavdelingen, Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi, OUS, 8Avdeling for kariologi og gerodontologi, Det odontologiske fakultet, UiO, 9Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne sykdommer, 10Unger-Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Kontaktinformasjon: ragnhild.monsen@lds.no

Bakgrunn: Pasienter med alvorlig kreftsykdom er utsatte for orale soppinfeksjoner, grunnet

sykdommen, kreftbehandling og/eller svekket immunforsvar. Orale soppinfeksjon påvirker pasienters matlyst, ernæringstilstand og livskvalitet. Candida albicans er en vanlig soppart i munnhulen, men forekomst av non-albicans Candida-arter, og i kombinasjon med C. albicans, er økende. Artene har varierende toleranse for antimykotiske midler, det kan gi behandlingsutfordringer. Hensikten med studien var å identifisere og resistensteste Candida sopparter i munnhulen til alvorlig syke pasienter med kreft.

Metode: Sopprøver tatt under studien Oral Health in Advanced Cancer i perioden 2014 – 2016, ble analysert høsten 2020. Pasientprøvene ble re-dyrket ved Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo. Soppartene ble identifisert biokjemisk og ved DNA sekvensering, og resistenstestet for antimykotiske legemidler: fluconazole, amphotericin B, anidulafungin og nystatin.

Resultat: Vi analyserte totalt 56 isolater fra 45 pasienter og identifiserte syv Candida arter og en Saccharomyces. Til sammen hadde 36 pasienter oppvekst av én soppart, og 9 pasienter hadde 2 til 3 ulike sopparter i munnhulen. Av C. albicans artene var 39 av 40 følsomme for fluconazole. To Candida parapsilosis og en Candida tropicalis var resistent mot anidulafungin. En C. tropicalis var resistent mot anidulafungin. En Candida glabrata var resistent mot fluconazole.

Konklusjon: Studien viste at forskjellige Candida arter forekommer både i monoinfeksjoner og

blandingsinfeksjoner. C. albicans var dominerende med høy følsomhet for antimykotiske midler. Blandingsinfeksjoner kan komplisere behandlingen og forårsake gjentagende infeksjoner. Mikrobiologiske prøver og analyser med identifisering og resistenstesting, bør være en del av utredningen hos pasienter med alvorlig og tilbakevendende orale soppinfeksjoner.

MP07

Pasientrapporterte utfallsmål i barnepalliasjon – funn fra en scoping review

Anja Lee, MD PhD1, Anette Winger, PhD2, Simen A. Steindal, PhD3, Charlotte Castor, PhD4,

Lisbeth G. Kvarme, PhD2, Kirsti Riiser, PhD5, Kari L. Mariussen3, Heidi Holmen, PhD2,

1Barne- og ungdomsklinikken OUS. uxleea@ous-hf.no, 2Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, OsloMet anwin@oslomet.no, liskva@oslomet.no, heidiho@oslomet.no, 3Lovisenberg diakonale høgskole, og VID  simen.alexander.steindal@ldh.no, Kari.L.Mariussen@ldh.no, 4Lund Universitet, Sverige. charlotte.castor@med.lu.se,5Institutt for fysioterapi, OsloMet. kiri@oslomet.no

Bakgrunn: Bruken av pasientrapporterte utfallsmål (PROM) generelt har økt betydelig de siste årene, og PROM kan være et godt verktøy for å fremme barnas egen stemme i barnepalliasjon. Hensikten med denne studien er å oppsummere nåværende kunnskap om bruken av PROM i barnepalliasjon gjennom en scoping review av publiserte artikler.      

Metode: Vi har gjennomført en scoping review i henhold til rammeverket beskrevet av Arksey og O’Malley og PRISMA ScR, og systematiske søk ble gjennomført i Medline, Embase, Cinahl, PsycInfo, HaPI og AMED. Inklusjonskriterier var studier med PROM til barn med diagnoser innenfor barnepalliasjon. Alle treff ble vurdert av to uavhengige forskere før data ble trukket ut.

Resultat: Søket ga 1789 artikler publisert etter 2004, og av disse ble 85 inkludert i denne studien. Majoriteten av artiklene dreide seg om barn med kreftsykdom, altså pasienter i ACT-kategori 1 (livstruende tilstander der kurativ behandling er mulig; jfr. Association for Children with Life-Threatening or Terminal Conditions and their Families). De fleste pasientene var i forløp 3 av Helsedirektoratets 4 forløpsmodeller for barnepalliasjon, dvs. de lever med alvorlig sykdom over tid. Studien fant til sammen 73 PROM innenfor et bredt spekter av ulike fenomener, der det vanligste var livskvalitet.

Konklusjon: Utviklingen av PROM i barnepalliasjon er omfattende, og det synes å være en skjevhet i hvilke diagnoser og hvilke utfallsmål som har stått for den største utviklingen. På bakgrunn av dette vil forfatterne legge frem en retning for videre utvikling av PROM i barnepalliative forløp.

MP06

«Det er dårlig gjort å ha møte uten oss det gjelder»

Erfaringer fra pårørende som har deltatt i etikkdrøftinger med kommunale etikkomiteer 

Heidi Karlsen1, Morten Magelssen1, Lisbeth Thoresen2

1Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo, 2Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo  

Bakgrunn: Det er sjelden at pårørende (og pasienter) inviteres til å drøfte etisk vanskelige situasjoner i kommunale etikkomiteer. I vår studie deltok pårørende i 10 av 54 drøftinger, mens pasienter ikke deltok i noen. Hva kan vi lære av pårørendes deltakelse i etikkdrøftinger?   

Metode: Dybdeintervju med seks pårørende som har deltatt i etikkdrøftinger. Materialet er analysert ved hjelp av en refleksiv tematisk innholdsanalyse.    

Resultat: Pårørende er usikre i møtet med etikkomiteene. De har behov for god og tilpasset informasjon om hva etikkomiteen er, hva formålet med drøftingen skal være og hva som forventes av dem. «Etikkspråket» er et ukjent språk for deltakerne, men de ønsker å medvirke i drøftinger og beslutninger som angår pasienten. Pårørende formidler etisk ladede oppfatninger gjennom personlige fortellinger og følelser. Narrativ etikk kan utfylle en prinsippbasert etisk drøfting. Etikkomitémøtet synes å være en egnet arena for bidra til reell pårørendemedvirkning.     

Konklusjon: Kommunale etikkomiteer kan bidra til pårørendemedvirkning og bedre samhandling, men fordrer god informasjon, gode prosesser og at pårørendes tilnærming til etikk lyttes til og anerkjennes.

MP05

Medikamentell behandling av insomni hos kreftpasienter

Gunnhild Jakobsen1, Karin Sjue2, Ørnulf Paulsen3, Stein Kaasa4, Marianne Jensen Hjermstad5, Pål Klepstad6

1Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-vitenskapelige universitet, Trondheim / Kreftklinikken, St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, Trondheim, gunnhild.jakobsen@ntnu.no, 2Senter for kreft og blodsykdommer, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg, karin.sjue@siv.no, 3Medisinsk klinikk, Sykehuset Telemark, Skien / European Palliative Care Research Centre, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo / paor@sthf.no, 4European Palliative Care Research Centre, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo / Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo, stein.kaasa@medisin.uio.no, 5European Palliative Care Research Centre, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo / Regional Kompetansetjeneste for Lindrende behandling, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, Oslo, mariajhj@medisin.uio.no, 6Klinikk for anestesi og intensivmedisin, St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, Trondheim / Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim, Norge, pal.klepstad@ntnu.no

Bakgrunn: Sovemedisin blir hyppig brukt i behandling av insomni hos pasienter med kreft. Imidlertid vet vi lite om hvor effektiv sovemedisin er på søvnkvalitet hos disse pasientene. Hensikten med studien var å undersøke om zopiclone (Imovane) bedret søvnkvalitet hos pasienter med kreft.

Metode: En nasjonal, multisenter, dobbelblindet og placebokontrollert studie som randomiserte pasienter med metastatisk kreftsykdom og insomni til zopiclone eller placebo i seks netter. Primært endepunkt var pasientrapportert søvnkvalitet (NRS 0-10) siste studienatt. Sekundære endepunkt var pasientrapportert innsovingstid og søvnvarighet i minutter siste studienatt.

Resultat: 41 pasienter ble randomisert; 18 ble analysert i zopiclonegruppen, 21 i placebogruppen. Median alder 66 (26-79), og 56% menn. Median Karnofsky funksjonsstatus var 80 (40-100). Begge gruppene rapporterte dårlig søvnkvalitet ved inklusjon: NRS 4.9 (konfidensintervall [KI] 4.2-5.6) i zopiclonegruppen og 5.2 (KI 4.5-6.0) i placebogruppen (p = 0.528). Etter seks netter var det signifikant forskjell mellom gruppene i søvnkvalitet med NRS 2.9 (KI 2.3-3.8) i zopiclonegruppen og 4.5 (KI 3.6 - 5.4) i placebogruppen (p = 0.021). Zopiclonegruppen hadde kortere innsovingstid enn placebogruppen med 29 min (KI 14-51) v. 62 min (KI 40-87) (p = 0.045), mens søvnvarighet var tilnærmet lik med 449 min (KI 403-496) i zopiclonegruppen og 411 min (KI 380-440), (p = 0.167) i placebogruppen siste studienatt.

Konklusjon: Korttidsbehandling med zopiclone gav bedring i pasientrapportert søvnkvalitet hos kreftpasienter med insomni i studien. Funnene indikerer at zopiclone har effekt ved korttidsbehandling av insomni hos kreftpasienter, men større studier med flere pasienter, er nødvendig for å kunne gi anbefalinger.

MP04

Gjennomføring og dokumentering av forhåndssamtaler: Hva slags undervisning mener masterstudenter i lungesykepleie at de trenger?

Nina E. Hjorth1, Ernst F. Pedersen2, Dagny Faksvåg Haugen3,

1Palliativt team, Seksjon smertebehandling og palliasjon, Kirurgisk Serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus; Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, Haukeland universitetssjukehus og Klinisk institutt 1, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen. nina.elisabeth.hjorth@helsebergen.no, 2Universitetet i Bergen. Ernst.Pedersen@uib.no, 3Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, Haukeland universitetssjukehus og Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, dagny.haugen@helse-bergen.no

Bakgrunn: Forhåndssamtaler er klinisk kommunikasjon om ønsker for fremtidig behandling og

pleie, og kan dokumenteres i en individuell palliativ plan (IPP). Vi ønsket å finne ut om masterstudenter i lungesykepleie vurderte at de kunne initiere og gjennomføre forhåndssamtaler samt dokumentere dem i en IPP etter to forelesningstimer om emnet med presentasjon av veileder og IPP-mal (KLB-Vest).

Metode: I et egenvurderingsskjema ble studentene (n=27; 5 fra kommunehelsetjeneste,

resten fra sykehus, alle med minimum to års sykepleiepraksis) spurt om forkunnskaper, ny tilført kunnskap og om de vurderte at de kunne initiere og gjennomføre forhåndssamtaler samt utarbeide en IPP. Faktaspørsmål om identifisering av lungepasienter med behov for forhåndssamtaler, og mulighet for fritekstkommentarer om videre undervisningsønske var inkludert. Undersøkelsen var

frivillig og anonym. Fritekstsvar ble analysert med systematisk tekstkondensering, øvrige svar med deskriptiv statistikk.

Resultat: Tjuetre studenter leverte evalueringsskjema, elleve med fritekstkommentarer. Studentenes egenvurderte forkunnskaper om emnet varierte fra gode (34%), moderate (14%), til dårlige (52%). Etter undervisningen vurderte 73% egen kunnskap som god, men kun 30% vurderte at de hadde stor / svært stor kunnskap til å lede en forhåndssamtale. Egenevalueringen og faktatesten viste diskrepans: 96% ga godegenevaluering, mens 26% hadde rett eller nesten rett på kunnskapstesten. Mange ønsket mer og variert undervisning, som forelesning med kliniske eksempler, kommunikasjonsundervisning og simulering i grupper, i tillegg til e-læringskurs og observasjonspraksis.

Konklusjon: Masterstudenter i lungesykepleie hadde varierende forkunnskaper om forhåndssamtaler og IPP. To undervisningstimer økte egenvurdert kunnskapsnivå, men ytterligere teoretisk og praktisk kunnskapsformidling kreves for å oppnå nødvendige ferdigheter.

MP03

To ukers elektivt fordypningskurs i palliativ medisin ved medisinstudiet i Bergen; opplegg og utbytte

Dagny Faksvåg Haugen1,2, Margrethe Aase Schaufel1,3, Jan Henrik Rosland1,4

1Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen; 2Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, 3Lungeavdelinga og 4Palliativt team, Smerte- og palliasjonsavdelinga, Haukeland universitetssjukehus

dagny.haugen@helse-bergen.no,  margrethe.aase.schaufel@helse-bergen.no,

roslandjanhenrik@gmail.com      

Bakgrunn: Fra 2018 har medisinerstudenter i Bergen hatt mulighet for å velge elektive kurs i siste halvdel av studiet. Vi ønsket å tilby et fordypningskurs i palliativ medisin og systematisk evaluere studentenes læringsutbytte.    

Metode: Systematisk litteraturgjennomgang om elektive studentkurs i PubMed. Utarbeiding av kursopplegg med Blended learning. Evaluering av læringsutbytte ved hjelp av flervalgstest og spørreskjemaene Thanatophobia Scale (TS) og Self-efficacy in Palliative Care (SEPC) Scale. 

Resultat: På bakgrunn av funn fra litteratursøk utarbeidet vi et to ukers interaktivt fordypningskurs med følgende tema: Grunnlagstenkning i palliativ medisin, smerte- og symptomlindring, psykososiale og åndelige/eksistensielle utfordringer, etisk refleksjon, kommunikasjon og omsorg ved livets slutt. Fire dager er praksis, på sykehusavdeling, palliativt senter og kommunal lindrende enhet. Studentene leverer et pasientfremlegg, to skriftlige oppgaver og et refleksjonsnotat.

Siden 2018 har vi hatt fire kurs for i alt 48 studenter fra 5. og 6. studieår (fra 2021 bare 6. år). Studentenes evaluering av kurset har vært svært god. Testresultatene har bedret seg fra kursstart til kursslutt for alle gruppene. Skår for flervalgstesten har i snitt økt med 22% (spredning 13-33). TS-skår er i snitt redusert med 28% (24-32) og SEPC-skår økt med 50% (42-64), som tegn på økt trygghet i møte med alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende. Studentenes refleksjonsnotat viser at praksis og kommunikasjonstrening med rollespill betyr mye for læringsutbyttet.          

Konklusjon: Et to ukers fordypningskurs i palliativ medisin gir utbytte i form av økte kunnskaper og ferdigheter og større trygghet i møte med alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende.

MP02

Forhåndssamtale i hjemmet: Erfaringer fra eldre pasienter med kreft i sen palliativ fase     

Line Elida Festvåg1, Grethe Eilertsen1, Beate Lie Sverre1, Ørnulf Paulsen2

1Universitetet i Sørøst-Norge, line.elida.festvag@usn.no, grethe.eilertsen@usn.no, beate.lie.sverre@usn.no, 2Palliativ enhet, Sykehuset Telemark HF, European Palliative Care Research Centre, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, paor@sthf.no

Bakgrunn og hensikt:

Forhåndssamtale (FS) skal gjøre det mulig for pasienter å definere mål og ønsker for fremtidig medisinsk behandling og omsorg, og å diskutere dette med familien og helsepersonell. FS er foreslått som en obligatorisk del av palliative pasienttilpassede forløp. Det er sparsomt med kunnskap om hvordan FS erfares i hjemmet i Norge. Denne studien undersøker hvordan eldre pasienter med kreft i sen palliativ fase, deres pårørende og helsepersonell erfarer planlegging, gjennomføring og oppfølging av FS i hjemmet.  Presentasjonen setter søkelys på hvordan pasientene erfarer forhåndssamtalens betydning for hjemmetid og tilrettelegging av lindrende behandling og omsorg.

Studien ferdigstilles våren 2024.

Metode: Studien har et etnografisk design. Deltakere er inntil ti hjemmeboende personer over 65 år som har avsluttet eller ikke er aktuelle for tumorrettet behandling. Forhåndssamtalen i hjemmet studeres gjennom observasjon og intervjuer på to tidspunkt. Materialet analyseres ved hjelp av narrativ analyse.

Resultater: Preliminære analyser tyder på at pasientene oppfatter samtalen som ivaretagende og dialogpreget. Det oppleves betryggende at helsepersonell er kjent med pasientenes verdier, ønsker og behov. Pårørendes tilstedeværelse synes å ha stor betydning for pasientene. FS fremmer viktige samtaler innad i familien. Presentasjonen vil ha oppdaterte resultater fra studien.

Konklusjon: Eldre palliative pasienter opplever at FS i hjemmet gir økt trygghet. Forhåndssamtalen bidrar til å lette overgangen til palliativ fase uten tumorrettet behandling. Pasientene har behov for oppfølgende samtaler etter FS. Følgelig må helsetjenesten organiseres på en måte som ivaretar dette.

MP01

The Carer Support Needs Assessment Tool, CSNAT i en palliativ sykehusavdeling

Elisabeth Brenne1, Marianne Haug Johansen1, Ingebrigt Røen2, Laila Skjelvan3,

1Seksjon lindrende behandling, Kreftklinikken, St. Olavs hospital, elisabeth.brenne@stolav.no,Marianne.H.Johansen@stolav.no, 2Preste- og samtaletjenesten, St. Olavs hospital, ingebrigt.roen@stolav.no, 3Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge, Kreftklinikken, St. Olavs hospital, laila.skjelvan@stolav.no

Bakgrunn: The Carer Support Needs Assessment Tool, CSNAT, er et anbefalt kartleggingsinstrument av pårørendes behov i palliasjon. CSNAT har vist seg vanskelig å implementere klinisk. På bakgrunn av dette har Kompetansesenteret i lindrende behandling, Midt-Norge og Seksjon lindrende behandling (SLB), St. Olavs hospital initiert et kvalitetssikringsprosjekt hvor målsetningen er å utarbeide en lokal veileder for CSNAT ved en palliativ sykehusavdeling.

Metode: I perioden 01.01.2022 - 17.03.2022 ble alle henviste polikliniske og inneliggende pasienter ved SLB og deres pårørende tilbudt en kartleggingssamtale av pårørendes behov ved bruk av CSNAT. Sykepleiere gjennomførte CSNAT-samtalene. Etter CSNAT-samtalene ble dybdeintervju med den enkelte sykepleier gjennomført, tilsammen 20 intervju. Dybdeintervjuene analyseres med kvalitativ systematisk tekstkondensering. Resultatet av analysen definerer kategorier av sykepleieres gjennomgående erfaringer med CSNAT. Lokal veileder vil bli utformet på bakgrunn av resultatene sammenholdt med internasjonal forskning.

 Resultat og Konklusjon: Preliminære resultater vil bli presentert.