A29

INSPIRE prosjektet - utprøving og integrasjon av palliativ rehabilitering for kreftpasienter i Europa

Forfattere: Guro Birgitte Stene1,2, Morten Thronæs2,3, Erik T Løhre2,3, May Aasebø Hauken1, Hilde Hjelmeland Ahmedzai1, Line M Oldervoll1,2

1. Senter for Krisepsykologi, UiB 2. NTNU 3. St Olavs Hospital, Kreftklinikken

E-post: guro.b.stene@ntnu.no; morten.thrones@stolav.no; erik.t.lohre@ntnu.no; may.hauken@uib.no; hilde.ahmedzai@uib.no; line.oldervoll@uib.no

Tittel: INSPIRE prosjektet - utprøving og integrasjon av palliativ rehabilitering for kreftpasienter i Europa

Bakgrunn Pasienter med ikke-kurabel kreftsykdom trenger en helhetlig tilnærming som støtter egenmestring av symptomer, optimaliserer fysisk funksjon og deltakelse i hverdagsaktiviteter. I det EU-finansierte prosjektet - Integrated Short-Term Palliative Rehabilitation in Incurable Cancer (INSPIRE) - gjennomføres en multinasjonal klinisk studie for å undersøke effekt på livskvalitet og kostnadseffektivitet av palliativ rehabilitering (PR) for pasienter med ikke-kurabel kreftsykdom.

Metode Dette er en randomisert kontrollert studie med 340 deltakere fra fem EU-land, inkludert Norge. Inklusjonskriterier: >18 år, ikke-kurabel kreft, ECOG status 2-3. Eksklusjonskriterier: hematologisk kreft, pågående spesialisert rehabilitering, forventet levetid <3 måneder. Pasientene randomiseres til PR + standard oppfølging, kontrollgruppen får standard oppfølging. Individuelt tilpasset PR gis av fysioterapeut og består av tre sesjoner hvor fokus er, i samråd med pasient og pårørende, å fremme mestring av symptomer, fysisk aktivitet og deltakelse i hverdagsaktiviteter, samt sosial deltakelse. Primært endepunkt er helse-relatert livskvalitet målt etter åtte uker (Functional Assement of Cancer Therapy - FACT). Sekundære endepunkter: FACT ved 4 og 16 uker; uførhet, symptombyrde og måloppnåelse ved 8 og 16 uker; og overlevelse ved 28 uker.

Resultat Forventet oppstart av studien er 2. kvartal i 2024. I Norge er det forventet å inkludere 40 pasienter ved Kreftklinikken St Olavs Hospital i løpet av to år.

Konklusjon Palliativ rehabilitering er et relativt nytt konsept som er lite utforsket innen kreftomsorgen. Denne studien har som ambisjon å få svar på om PR kan bedre livskvalitet hos pasienter med ikke-kurabel kreft. Hvis tilfelle, har INSPIRE - prosjektet som ambisjon å implementere PR i Europa.

A31

Trygghet hjemme i livets sluttfase, Karmøy kommune

Forfattere: Hilde Håland1, Margareth Vea Jensen, Aimee Renee Stava, Ellen Karin Steinkjellå, Kathrine Kallekodt Kyvik, Unni Hemnes, Caire Elisabeth Berg, Brit Marie Slåttebrekk, Kristine Sveen, Tina Wastian

1. Karmøy kommune

E-post: hih@karmoy.kommune.no

Tittel: TRYGGHET HJEMME I LIVETS SLUTTFASE, Karmøy kommune

Bakgrunn Karmøy kommune har gjennom flere år bygget opp en solid kompetanse i palliasjon gjennom tre ulike prosjekt støttet av midler fra Helsedirektoratet. Vi hadde opprettet tre lindrende senger, etablert Våketjeneste, og hatt kompetanseheving gjennom hospitering, undervisning og fagdager til ansatte i sykehjem, hjemmetjenesten, tjenester for utviklingshemmede, tjenester for barn, og rus- og psykiatritjenesten. Med utgangspunkt i tidligere arbeid ønsket vi i dette prosjektet å utvikle en modell for organisering av de palliative tjenestene gjennom en pasientforløpsmodell, for å sikre et godt pasientforløp og for å legge til rette for økt hjemmetid og hjemmedød for de som ønsker det.

Metode Vi satte sammen en bred gruppe ansatte i hjemmetjenesten både på pleier- og ledernivå, sammen med to saksbehandlere, en palliasjonssykepleier, en frivillig og en brukerrepresentant. Vi tok utgangspunkt i hvordan tjenestene fungerte, så på hvor utfordringene var, og søkte å finne løsninger. Vi inviterte inn ulike aktører for å diskutere løsninger og se på hvordan vi kunne få til et godt pasientforløp til beste for pasient, pårørende og helsepersonell.

Resultat Vi har laget en modell som skal være et hjelpemiddel for ansatte i kommunen når vi skal ivareta palliative pasienter i hjemmet. Den synliggjør ressursene vi har til rådighet, og ved å bruke punktene i modellen, sikrer vi at vi kan planlegge for tiden hjemme og legge til rette for hjemmedød for de som ønsker det. Vi jobber nå for å implementere modellen i tjenestene.

Konklusjon Ved å lage en organisasjonsmodell for hjemmetid og hjemmedød, har vi fått økt bevissthet om hva som er viktig i pasientforløpet for å ivareta pasient og pårørende i livets sluttfase. Forhåndssamtaler, dokumentasjon, sikre oppfølging fra lege, etterlattesamtaler og refleksjon er viktige punkter i modellen. Etter oppstart av ny modell har også Våketjenesten fått flere oppdrag.

A33

Palliasjonsverktøy satt i system i Gjøvik kommune

Forfattere: Karin Hammer1, Agnes Steingrimsdottir, Anne Kari Dalsveen, Ingunn Fremstad, Kari Veisten, Lillian Eliassen, Maja Kise Halvorsen, Synøve Revling Holm, Åse Marie Dynna

1. Gjøvik kommune

E-post:  Karin.Hammer@gjovik.kommune.no

Tittel: Palliasjonsverktøy satt i system i Gjøvik kommune

Bakgrunn Gjøvik kommune har gjennom mange år arbeidet for økt kompetanse innen palliasjon, gjennom etablering av Lindrende enhet og ressurssykepleiere i hjemmetjenestedistriktene. Gjennom flere prosjekter har man har tatt i bruk verktøy og laget prosedyrer. Dette ble satt sammen til en helthetlig modell.

Metode Prosjektgruppen tok utgangspunkt i eksisterende praksis i kommunen og på sykehuset, prosedyrer og verktøy i kommunen, og samtaler med etterlatte. Prosjektgruppen er bredt representert fra kommunen, brukerrepresentant og samarbeidspartnere på sykehuset. Det ga bredde i diskusjonen rundt tiltakene i modellen.

Resultat

· Et klikkbart prosesskart i kommunens kvalitetssystem, som sikrer like tjenester for pasient og pårørende uavhengig av hvor i kommunen de bor og hvilket helsepersonell de møter.

· Bedre samarbeid mellom tjenesteaktørene.

· Legge til rette for økt kompetanse i helsepersonellgruppen

· Økt bruk av forhåndssamtale som en prosess for å sikre pasientens medbestemmelse.

Konklusjon Ved å samle alle prosedyrer og verktøy vedrørende hjemmetid og hjemmedød i et klikkbart prosesskart, er de lett tilgjengelig for helsepersonell i kommunen. Dette er med på å sikre at tjenesten til pasient og pårørende blir så lik som mulig, men med individuell tilpassing. Kompetanseplanen sikrer tilbudet om kompetanseheving til helsepersonellet. Modellen legger til rette for samarbeid med spesialisthelsetjenesten, det er med på å gjøre overgangene bedre for pasient og pårørende. Ved å implementere forhåndssamtale som et viktig element i modellen, gir vi pasienten mulighet for medbestemmelse og at den siste tiden de lever, blir så god som mulig.

A34

Hjemmetid og hjemmedød i Kongsberg kommune

Forfattere: Karin Aaker1, Jon Håvard Hurum​, Marit Beate Smetbak​, Rannveig Aaker​, Kristine Louise Lein​, Silje Løver Aukrust​, Anne Høva Glenna​, Hanne Berntsen​, Stian Kristoffersen​

1. Kongsberg kommune

E-post:   karin.johanne.aaker@kongsberg.kommune.no

Tittel: Hjemmetid og hjemmedød i Kongsberg kommune

Bakgrunn Kongsberg kommune har jobbet systematisk med palliasjon over mange år, og har mange enkeltelementer som fungerer meget godt, men opplevde utfordringer med samhandling i etablerte systemer.

Metode For å utvikle en helhetlig modell ble prosjektet forankret politisk, i ledelsen i Kongsberg kommune og på Kongsberg sykehus. Vi kartla etablert praksis og brukte SPRINT-metoden for å identifisere sårbarhetspunkter. Prosjektgruppen, bestående av deltagere fra kommunen, sykehuset og brukerrepresentant, utviklet så en modell for god palliativ omsorg/behandling og bedre samhandling. Vi brukte intervjuer og evalueringer underveis, arrangerte fagdager og sikret basiskompetanse ved bruk av Røykenmodellen KNIPS.

Resultat Utfordringer som modellen skulle bidra til å løse: Mangler to-veis-kommunikasjon mellom kommunen og sykehus, for sein og manglende involvering av fastlegen og usikker på hverandres tjenester. Det ble også avdekket at omfanget av palliative pasienter er mye større enn antatt. Utvalgte diagnosegrupper vet vi om, men pasienter med palliative behov er langt flere og en økende gruppe.

Vi har utarbeidet og integrert en modell som identifiserer de palliative pasientene, sikrer samarbeidsmøter der fastlegen inkluderes på et tidlig tidspunkt, og opprettet og bruker to-veis-kommunikasjon mellom kommune og sykehus.

Konklusjon Innføring av modellen har sikret systematisk identifisering og inkludering av pasienter i palliativ fase. Dette har bidratt til økt hjemmetid og hjemmedød i Kongsberg kommune.

A35

"Fullføring av eit liv" - Palliasjon sett i system

Forfattere: Kristina Eikeland Bøe1, Inger Fosse, Susanne Glesnes, Vibeke Bakke Fjellstad, Lene Habbestad, Else-Karin Vardøy

1. Øygarden kommune

E-post: kristina.eikeland@oygarden.kommune.no

Tittel: "Fullføring av eit liv" - Palliasjon sett i system

Bakgrunn For at helsepersonell kan utøve god behandling, pleie og omsorg og bidra til å oppnå god lindring og livskvalitet hos den palliative pasienten, må det grunnleggande være på plass, kunnskap, kompetanse og system.

Øygarden kommune vil få på plass gode rutinar og gode overføringar mellom tenestene.
I prosjektet vert det arbeida med systematisk kompetanseheving for helsepersonell og fastlegar gjennom fagdagar, internundervisning og mentor-opplæringspakker i lindrande behandling.
Aktuelle verktøy, råd og rutinar innan palliasjon vert implementert i kommunens kvalitetssystem, Compilo.

Prosjektet skal implementere Palliativ kartlegging og behandlingsplan, tiltaksplanen «Livets siste dager» og sikre betre tverrfagleg samhandling, blant anna ved å etablere ei tverrfagleg prosjektgruppe.

Det er eit mål at prosjektet skal føre til at fleire palliative pasientar og pårørande opplever det trygt å leve den siste tida heime.

Metode Prosjektet starta opp i november 2023, det er finansiert igjennom tilskot frå Statsforvaltar og eigne kommunale ressursar. Prosjektet er organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe, referansegruppa og har ein tidsplan ut 2025 for å sikre tilfredsstillande implementering av prosjektet.

Resultat Palliativ kartlegging og behandlingsplan er innført digitalt i vårt fagsystem og implementering er påbegynt. Mentor-opplæring har vært gjennomført på to institusjonar og det er planlagt mentor-opplæring på fleire institusjonar og i heimetenesta.

Konklusjon Prosjektet er pågåande og skal utarbeide informasjonsbrosjyre og flytskjema for lindrande behandling i kommunen. Vi har tru på at ved å sette ting i system og implementere Palliativ kartlegging og behandlingsplan, vil vi oppnå gode overføringar mellom tenestene og betre planlagte pasientforløp.

A36

Utviklingsprogram hjemmetid og hjemmedød

Forfattere: Maren Raknes Sogstad1, Gunhild Lein Lersveen2

1. Senter for omsorgsforskning 2. Utviklingssenter for hjem for sykehjem og hjemmetjenester Trøndelag, sør

E-post: maren.sogstad@ntnu.no; gunhild.lersveen@afjord.kommune.no

Tittel: Utviklingsprogram hjemmetid og hjemmedød

Bakgrunn Helsedirektoratets 3-årige utviklingsprogram «hjemmetid og hjemmedød» inngår som et tiltak i Meld. St. 24 (2019–2020) "Lindrende behandling og omsorg - Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve". Kommunene Gjøvik, Grong, Karmøy, Kongsberg og Trondheim har vært deltakere i programmet.

Metode Kommunene har jobbet strukturert med modellutvikling som metode og utarbeidet individuelle modeller basert på lokale forutsetninger og behov.

Senter for omsorgsforskning har bistått med prosessveiledning til kommunene og arrangert felles samlinger for prosjektgruppene der de har delt kunnskap og erfaringer knyttet til palliasjonsarbeid i kommunene, og utvikling, utprøving og evaluering av modellen.

Resultat I prosessen med modellutvikling har kommunene kartlagt det palliative forløpet i kommunehelsetjenesten. Gjennom kartlegging og modellutvikling har de funnet sterke og svake punkter i dagens praksis og jobbet med å beskrive sine tjenester i en helhetlig modell. Det er utviklet fire modeller som skal bidra til å styrke helse og omsorgstjenestenes tilrettelegging for å ivareta lindrende behandling og omsorg i hjemmet.

Konklusjon Modellene er utarbeidet etter lokale forutsetninger og behov. En sammenstilling av modellene synliggjør sentrale momenter for at kommunehelsetjenestene best mulig skal være i stand til å ivareta den palliative pasienten og dens pårørende:

-        «Identifisering» av palliative behov

-        Bruk av forhåndssamtaler

-        Strukturert samarbeidsform og dialog mellom involverte tjenester

-        Kompetanse blant ansatte

A39

Legar i primærhelsetenesta si rolle ved førehandssamtalar i palliativ fase i Noreg – ein pilotstudie

Forfattere: Sølvi Anne Eide Lunde1, Merete Røthing1, Nina Elisabeth Hjorth2,3,4

1. Institutt for helse- og omsorgsvitskap, Fakultet for helse- og sosialvitskap, Høgskulen på Vestlandet, Haugesund 2. Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, Helse Bergen 3. Smerte- og palliasjonsavdelinga, Helse Bergen 4. Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen

E-post: Solvi.lunde@hvl.no;  Merete-r@haugnett.no; nina.elisabeth.hjorth@helse-bergen.no

Tittel: Legar i primærhelsetenesta si rolle ved førehandssamtalar i palliativ fase i Noreg – ein pilotstudie

Bakgrunn Nasjonale retningsliner tilrår førehandssamtalar. For å auke kunnskapen om bruken av førehandssamtalar, utforska me erfaringar med og refleksjonar om førehandssamtalar i palliativ fase hos legar i primærhelsetenesta i ein mellomstor norsk kommune i ein pilotstudie.

Metode Me har nytta eit kvalitativt studiedesign med fokusgruppeintervju av fem legar. Intervjuet vart tatt opp, transkribert, anonymisert og analysert ved systematisk tekstkondensering.

Førebels resultat Legane erfarte at rolla deira i eit palliativt pasientforløp var uklar, og dei mangla rutine for involvering i førehandssamtalar. Tre hovudtema vart identifiserte:

-        verdien av førehandssamtalar i den palliative fasen

-        barrierar og tilretteleggarar for førehandssamtalar

-        organisatoriske faktorar i palliativ fase

Førebels konklusjon Legane i pilotstudien ønskte ei tydelegare rolleavklaring og tidleg involvering i palliative pasientforløp. For å styrke legane i bruk av førehandssamtalar, må opplæring i klinisk kommunikasjon og førehandssamtalar styrkast. Førehandssamtalar bør initierast tidleg og gjentakast regelmessig ved vendepunkt i pasientforløpet for å bli kjent med pasient og evt. pårørande sine tankar om situasjonen og framtida. Det er behov for meir forsking om faktorar som kan styrke legane si rolle i bruk av førehandssamtalar i kommunehelsetenesta. 

A40

Verdighet i livets siste fase for personer med utviklingshemming

Forfattere: Anita Nilo1

1. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester – Vestfold

E-post: Anita.nilo@sandefjord.kommune.no

Tittel: Verdighet i livets siste fase for personer med utviklingshemming

Bakgrunn Dagens økte levealder for personer med utviklingshemming bringer med seg nye utfordringer knyttet til behovet for lindrende behandling og omsorg i livets siste fase. Tradisjonelt sett mottar denne brukergruppen i liten grad helsehjelp, og personalet i boligene hvor målgruppa bor, har lite fokus og kompetanse til å møte behov som måtte oppstå i et livsløp.

Dette prosjektet tar sikte på å adressere disse utfordringene gjennom utarbeidelse og testing av en tiltakspakke i palliasjon til personer med utviklingshemming i kommunehelsetjenesten gjennom et læringsnettverk.

Metoden involverte utarbeidelse og testing av en tiltakspakke i palliasjon, spesielt tilpasset behovene til personer med utviklingshemming. Gjennom pilotering og evaluering av tiltakspakken, undersøkte vi effekten av å øke kompetansen innen palliasjon blant personalet i boliger der personer med utviklingshemming ofte bor.

Resultatene indikerer tydelig at manglende kompetanse innen palliasjon i boligene kan ha betydelig innvirkning på beboernes opplevelse av verdighet i livets siste fase. Gjennomføring av utarbeidet tiltakspakke viste seg å være en effektiv tilnærming for å styrke kompetansen blant personalet og dermed forbedre verdighet i livets siste fase for personer med utviklingshemming

Konklusjonen er at tiltakspakken palliasjon for personer med utviklingshemming ved bruk i et læringsnettverk er en god metode for å heve kompetansen innenfor denne tjenesten. Dette vil bidra til å nå regjeringens mål for Meld.St.24, lindrende behandling og omsorg – «å legge til rette for best mulig livskvalitet og valgfrihet i lindrende behandling og omsorg, valgfrihet til å bestemme hvor man ønsker å dø, også om man ønsker å dø hjemme» – også for personer med utviklingshemming.

A41

Hjemmebasert palliativ omsorg – sykepleieres rolle i beslutningsprosesser ved behandlingsavklaringer.

Forfattere: Sandra Jahr Svendsen1, Ellen Karine Grov2, Katrine Staats2

1. Lillestrøm kommune 2. OsloMet

E-post: sasv01@lillestrom.kommune.no; ellgro@oslomet.no; katrines@oslomet.no

Tittel: Hjemmebasert palliativ omsorg – sykepleieres rolle i beslutningsprosesser ved behandlingsavklaringer.

Bakgrunn Pasienter i behov av palliativ behandling, pleie og omsorg har ofte sammensatte lidelser, og det er økt risiko for kritiske hendelser, sykehusinnleggelser og død. Det er derfor behov for å legge en plan for behandlingsintensitet ved forverret helsetilstand – også kalt behandlingsavklaring. Helsepersonells roller i disse beslutningsprosessene er uklare og udefinerte, og det er behov for mer kunnskap om tilnærmingen til beslutningsprosesser ved behandlingsavklaring i hjemmebasert palliativ omsorg. Det overordnede målet i dette doktorgradsprosjektet er å undersøke på hvilken måte hjemmeboende pasienter i palliativ fase ønsker å involveres i beslutningsprosesser knyttet til egen behandling. Vi ønsker også å undersøke hva som fremmer, hemmer og eventuelt vanskeliggjør behandlingsavklaring for denne målgruppen, samt for helsepersonell som møter denne målgruppen. I denne presentasjonen vil perspektivet til sykepleiere i hjemmetjenesten vektlegges.

Metode Studien har et kvalitativt design hvor fokusgruppeintervju med til sammen 24 sykepleiere fra 4 ulike kommuner er gjennomført. Materialet analyseres ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse som beskrevet av Graneheim og Lundman.

Resultat Foreløpige funn peker på sykepleieres opplevelse av å stå i skvis mellom plikter og verdier hvor behovet for å ha ryggen fri kan stå i konflikt med pasientenes behov. Videre synes sykepleierollen i behandlingsavklaringer kompleks, og en aktiv passivitet kan gjøre seg gjeldende når mandatet oppleves uklart.

Konklusjon Denne studien peker i retningen av et behov for en høyere etisk og moralsk bevissthet i utøvelsen av sykepleierollen for å bidra til gjennomføring av behandlingsavklaringer for hjemmeboende pasienter i palliativ fase.

A42

Simulering av forhåndssamtaler

Forfattere: Camilla Jenshus Hansen1, Cathrine Humlen Ruud1

1. USHT Agder (Vest)

E-post: camilla.jenshus.hansen@kristiansand.kommune.no; cathrine.humlen.ruud@kristiansand.kommune.no

Tittel: Simulering av forhåndssamtaler

Bakgrunn Samtaler med alvorlig syke og døende kan oppleves utfordrende. Studier viser at økt fokus og trening på gjennomføring av forhåndssamtaler kan bidra til god livsavslutning og bedre pasientinvolvering i beslutninger knyttet til livets sluttfase.

Medisinsk simulering er en anerkjent metode som viser gode resultater for å endre praksis, hvor deltakerne får mulighet på å trene på reelle pasientsituasjoner i trygge rammer. Simuleringen ledes av en fasilitator.

Empatisk kommunikasjon er et kommunikasjonsverktøy der målet er å legge til rette for gode samtaler og menneskemøter.

USHT Agder vest gjennomførte prosjektet Simulering av forhåndssamtaler i samarbeid med Kristiansand og Tromsø kommuner fra 2019-2021.

Metode Deltakerne og fasilitatorene svarte på et spørreskjema i etterkant av hver simuleringsøkt. I tillegg ble det gjennomført fokusgruppeintervjuer i begge kommunene som deltok i prosjektet.

Resultat Det ble gjennomført 35 simuleringer med ca. 170 ansatte i Kristiansand, og 64 simuleringer med ca. 250 ansatte i Tromsø. Det ble utarbeidet opplæringspakker i empatisk kommunikasjon, forhåndssamtaler og simulering, i tillegg til lommekort og scenarier som kan anvendes i simuleringstrening. 

Konklusjon Simuleringstrening har bidratt til at sykepleiere og helsefagarbeidere har blitt tryggere på å gjennomføre en forhåndssamtale. De opplevde også empatisk kommunikasjon som et godt verktøy for å bedre kommunikasjon med bruker og pårørende. I tillegg følte flere et bedre samspill i personalgruppen etter simuleringstrening.

A43

Rett behandling til rett tid på rett sted - Identifisering av pasienter med KOLS og hjertesvikt som har behov for lindrende behandling

Forfattere: Cesilie Laugen Evensen1, Bodhild Andvik2

1. Sunniva palliativt team, Haraldsplass diakonale sykehus 2. Medisin 3, Haraldsplass diakonale sykehus

E-post: cesilie@ihelse.net; bdha@ihelse.net

Tittel: Rett behandling til rett tid på rett sted - Identifisering av pasienter med KOLS og hjertesvikt som har behov for lindrende behandling

Bakgrunn Palliasjon skal ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) være diagnoseuavhengig. Forskning viser at pasienter med KOLS og hjertesvikt har lik symptombyrde som mange kreftpasienter. Derfor bør pasienter med KOLS og hjertesvikt få tilbud om palliativ behandling.

Haraldsplass diakonale sykehus (HDS) er et lokalsykehus med indremedisinsk, kirurgisk/ortopedisk og palliativ virksomhet. Sunniva palliativt team (SPT) ble opprettet 1. mars 2022.

Fra oktober 2022 er det gjennomført et prosjekt ved Medisin 3 (slag-, hjerte- og lungeavdeling) i samarbeid med SPT. Målet er å istandsette avdelingen til å identifisere palliative pasienter og dermed bedre behandlingstilbudet til pasienter med KOLS og hjertesvikt.

Metode Alle inneliggende pasienter med hjertesvikt og KOLS på Medisin 3 screenes. Verktøyet som brukes er «identifisering av den palliative pasient» med overraskelsesspørsmålet «ville du blitt overrasket dersom pasienten døde i løpet av det neste året?». Resultatet av screeningen markeres i elektronisk tavle (IMATIS). Pasienter som screenes som palliative, skal få tilbud om henvisning til SPT.

Resultat Fra prosjektet startet i oktober 2022 til i dag, har ca 70 % av de aktuelle pasientene blitt screenet. I tillegg blir andre diagnosegrupper screenet, og flere av disse henvises til SPT. Antall pasienter henvist til SPT har økt i prosjektperioden, og det har vært flere henvisninger fra Medisin 3 enn fra andre avdelinger.

Konklusjon Screeningverktøyet er tatt aktivt i bruk. Dette har ført til at flere pasienter får tilbud om og takker ja til oppfølging av SPT. Resultatet er dermed at flere pasienter med KOLS og hjertesvikt ved HDS får tilbud om palliativ behandling.

A44

Preferanser for kommunikasjon og støtte i siste fase av livet - sett fra pårørendes perspektiv

Forfattere: Hege Foerster1, Nina Elisabeth Hjorth1, 2, 3

1. Palliativt senter, Haukeland universitetssjukehus 2. Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, Helse Bergen 3. Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen

E-post: hegefoerster@gmail.com; nina.elisabeth.hjorth@helse-bergen.no

Tittel: Preferanser for kommunikasjon og støtte i siste fase av livet - sett fra pårørendes perspektiv

Bakgrunn Helsepersonell undervurderer ofte pårørendes behov for informasjon og støtte i livets sluttfase. Med ønske om å forbedre oppfølging av pårørende på vår palliative avdeling, utforsket vi pårørendes preferanser for kommunikasjon og støtte under pasientenes siste fase av livet.

Metode Vi deltok i det internasjonale iLive-prosjektet og gjennomførte en substudie med prospektiv og eksplorativ kvalitativ design. Fem intervjuer ble gjennomført med pårørende til pasienter med alvorlige, livstruende sykdommer ved hjelp av en semi-strukturert intervjuguide fra iLive-prosjektet.

Resultat Fem familiemedlemmer ble intervjuet; tre døtre, en samboer og en ektemann. Fire var pårørende til pasienter med avansert kreft, en med KOLS. Medianalderen var 51 år.

Pårørende uttrykte bekymring for potensiell lidelse og manglende symptomlindring. De hadde ulike informasjonspreferanser, som ofte endret seg over tid. Behovet for åpen kommunikasjon rundt vanskelige temaer økte parallelt med sykdomsprogresjonen. Tilstedeværelse på sykehuset muliggjorde åpen kommunikasjon med helsepersonell, mens fysisk avstand vanskeliggjorde kommunikasjonen og økte bekymringene.

Pårørende benyttet ulike mestringsstrategier, der håp ofte var sentralt. Å balansere eget liv med omsorgsrollen var utfordrende. Tilpasset informasjon og støtte var nødvendig for å håndtere rollen som støttespiller i en belastende tid. De ønsket at helsepersonell skulle være oppmerksomme på deres behovsendringer ved viktige vendepunkter i sykdomsforløpet.

Konklusjon Denne lille delstudien underbygger kunnskap fra tidligere studier som viser viktigheten av tilpasset kommunikasjon mellom helsepersonell og pårørende om lindrende omsorg, døden og dødsprosessen. Bruk av et vurderingsverktøy for pårørendes behov kan muliggjøre levering av skreddersydd støtte, som kan være et alternativ for å forbedre oppfølging av pårørende ved vår palliative avdeling.

A45

Vardetreff - En møteplass for personer med uhelbredelig sykdom.

Forfattere: Bjørg Synnøve Stige1

1. Kommunalt palliativt team/Vardetreff

E-post: bjorg.stige@bergen.kommune.no

Tittel: Vardetreff - En møteplass for personer med uhelbredelig sykdom.

Bakgrunn Bergen kommune, Kreftforeningen og Vardesenteret har en samarbeidsavtale om et tilbud for voksne personer med kreftsykdom. De samme samarbeidspartnerne har også sett behovet for en diagnoseuavhengig møteplass.

Metode Det ble i 2020 opprettet en prosjektgruppe for å utvikle en møteplass til voksne mellom 30 og 65 år med alvorlig og uhelbredelig sykdom. Hovedmålet er at målgruppen skal oppleve mestring og økt livskvalitet. I februar 2023 ble en spesialsykepleier ansatt som leder for videre planlegging og drift av gruppetilbudet, i samarbeid med en fysioterapeut og flere frivillige. Tilbudets tilnærming baseres på metodeboken for «Treffstedet for kreftrammede», men tilpasses løpende erfaringer.

Resultat Et møteplasstilbud startet hver mandag fra august 2023 på Vardesenteret. Det består av fysisk aktivitet med deltakerne, å dele et måltid, samtaler rundt personlige og faglige temaer, og noen ganger med eksterne fagpersoner. Inntil 15 deltakere skal møtes ukentlig over et halvt år. Markedsføringsprosessen har bestått av fysiske og digitale brosjyrer, grupper og innlegg i sosiale medier, samt bruk av relevante samarbeidspartnere og helseforetak. Gruppen i høstsemesteret 2023 har hatt ni deltakere. En evaluering blant deltakerne ble gjennomført i desember 2023. Åtte av ni deltakere svarte. Tilbakemeldingene viser at gruppen er godt fornøyd med et viktig tilbud som bidrar til bedre psykisk helse og mestring.

Konklusjon Vardetreff, en diagnoseuavhengig møteplass til voksne med alvorlig og uhelbredelig sykdom, er en viktig arena for å dele erfaringer og snakke om vanskelige temaer med andre i liknende situasjon. Bruken av frivillige gir økte og kostnadseffektive ressurser som skaper gode opplevelser for deltakerne.

A46

Kommunale palliative team (KPT) i Norge

Forfattere: Kristian Jansen1, Bjørg Stige1, Kari Ersland2, Elin Brynhildsen3, Anne-Britt Wannebo Buvik3

1.  Kommunalt palliativt team, Bergen Kommune 2. Kommunalt palliativt team, Stavanger kommune 3. Kommunalt palliativt team, Trondheim Kommune

E-post: kristian.jansen@bergen.kommune.no

Tittel: Kommunale palliative team (KPT) i Norge

Bakgrunn Kommunale palliative team (KPT) er i nasjonalt perspektiv et nytt fenomen. KPT har blitt foreslått i flere offisielle regjeringsdokumenter som en del av løsningen for å forbedre lindrende behandling ved livets slutt. Målet generelt er kompetanseheving og kvalitetsforbedring av palliasjon i primærhelsetjenesten, gjennom klinisk støtte, undervisning, og prosedyreutvikling.

Metode Teamene har hatt kontakt med forgjenger-team andre steder både i etableringsfasen og etterpå. Under Landskonferansen i palliasjon i Molde i 2022 møttes de tre etablerte teamene fra Bergen, Stavanger og Trondheim. September 2023 møttes seks forskjellige KPT på Helsehuset i Stavanger for et første nettverksmøte. Teamene delte erfaringer, snakket om forskjeller og likheter i organisering, utfordringer, ressurser og aktivitet.

Resultat KPT i Stavanger ble opprettet i 2017, dernest i Trondheim i 2018, før Bergen i 2021. I 2023 er det oss bekjent opprettet KPT også i Sandefjord, Fredrikstad, og Levanger. Størrelse, organisering og ressurser varierer betydelig. Fire av de seks KPTene som møttes i 2023, var samlokalisert med palliativ sengepost, tre av disse sengepostene var kommunale. Ett av teamene manglet lege i øyeblikket. Ingen er organisert som Kommunalt palliativt senter.

Konklusjon NOU 2017:16 anbefaler etableringen av Kommunale palliative sentre, i form av samlokaliserte KPT og kommunale palliative sengeposter med FoU-aktivitet. En slik organisering kan bli viktig også for å ruste kommunene til den nye spesialiseringen i palliativ medisin. Flere KPTer er på gang nasjonalt. Vi oppfordrer alle etablerte KPT til å være med på erfaringsdelingen, og alle i etableringsfasen til å ta kontakt. Kontaktoversikt vil finnes på NFPMs nettsider.

A47

Utredning av mulig innretning av ambulante palliative team i Oslo

Forfattere: Tonje Hov Grønlie1, Karoline Stray2, Torunn Wibe1, Tore Basmo Bergh1

1. Helseetaten i Oslo 2. OsloMet

E-post: tonjehov.gronlie@hel.oslo.kommune.no, karoli@oslomet.no; torunn.wibe@hel.oslo.kommune.no; tore.bergh@hel.oslo.kommune.no

Tittel: Utredning av mulig innretning av ambulante palliative team i Oslo

Bakgrunn Oslo kommune har i likhet med flere andre kommuner ambisjon om å styrke tilbudet om lindrende behandling og omsorg til de av kommunens innbyggere som trenger det. Et overordnet mål er å skape likeverdige tjenester innenfor palliasjonsfeltet, og at flere som ønsker å dø hjemme, kan få anledning til det.
Helseetaten i Oslo kommune fikk derfor i 2023 i oppdrag fra Byrådsavdeling for helse å utrede mulig innretning av ambulante palliative team i hele byen i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, Sykehjemsetaten og bydelenes hjemmetjenester.

Metode Det er gjort et omfattende innsiktsarbeid, og det er blitt brukt ulike metoder for innsamling og bearbeiding av data; i) dialogkonferanse med deltakere fra kommunen og spesialisthelsetjenesten, ii) spørreundersøkelser til kommunalt ansatte med erfaring innenfor palliasjon, iii) fysiske og digitale møter med lokale interessenter og palliative team i andre kommuner og iv) systematisk litteraturgjennomgang.

Resultat Ved innsendelse av abstrakt foreligger ikke endelig resultat av utredningen. Utredningsrapport skal leveres før sommeren. Innsiktsarbeidet så langt har imidlertid gitt holdepunkter for at det uansett valg av modell for innretning av ambulant palliativt team, er behov for å styrke basiskompetansen i palliasjon i de kommunale helse- og omsorgstjenestene i Oslo. Ressurssykepleierfunksjonen må også tydeliggjøres og styrkes. Undervisning, klinisk rådgivning og veiledning vil være viktige oppgaver for et ambulant team, i tillegg til å bidra med spesialkompetanse i direkte pasientarbeid.

Konklusjon I en eventuell presentasjon på konferansen vil vi kunne si noe om de erfaringene vi har gjort i prosessen med utredningen, og noe om hva vi har konkludert med.

A49

Hvorfor bør palliative pasienter inkluderes i kliniske intervensjonsstudier

Forfattere: Ørnulf Paulsen1,3, Tomm Bernklev2,3

1. Palliativ enhet, Sykehuset Telemark HF, Skien 2. Forskningsavdelingen, Sykehuset i Vestfold
3. Institutt for klinisk medisin, Universitet i Oslo

E-post: paor@sthf.no; tbernk@siv.no

Tittel: Hvorfor bør palliative pasienter inkluderes i kliniske intervensjonsstudier

Bakgrunn Palliative intervensjonsstudier bør designes for å sikre god inklusjon, hindre frafall og reflektere dagens kliniske praksis. ParaStop-studien undersøker smertelindrende effekt av paracetamol hos palliative pasienter som samtidig bruker sterke opioider.

Metode ParaStop er en pragmatisk, randomisert, kontrollert ikke-underlegenhets multisenterstudie med elleve norske senter. Inklusjonsperioden er 7 dager, smerteintensitet er hovedendepunkt. Inklusjonskriterier: voksne pasienter med kreftrelatert smerte og gjennomsnittlig smerteintensitet ≥2-≤7 (NRS 0-10) som bruker paracetamol og sterke opioider (ikke iv/sc) med forventet levetid > 2 måneder. Størrelsesberegning er 204 pasienter. Vi rapporterer inklusjons- og kvalitative data 30 måneder etter oppstart.

Resultat Fra september 2021 er 101 pasienter inkludert i studien. Prescreening identifiserte 641 mulige pasienter: 41 av disse ønsket ikke å delta, 48 hadde for lite smerte, 39 for kort forventet levetid, 128 klarte ikke studieprosedyrene, 77 brukte s.c./i.v. opioider, hos 78 pasienter var årsak ikke angitt. Sentrenes inklusjonsrate samsvarte ikke med deres pasientgrunnlag. Personellet rapporterte redsel for å belaste pasienten ytterligere (portvaktfunksjon) og at det krevde stor innsats å identifisere potensielle studiepasienter. Behandlere oppfattet inklusjonskriteriene som enkle, at pasientene forsto studien og at flertallet ønsket å delta.

Konklusjon Pragmatiske studier med intervensjoner tilsvarende klinisk praksis gjennomført med palliative pasienter og relevante endepunkter er viktige for å bedre kunnskapsbasert behandling. Inklusjonshastigheten i ParaStop-studien er vesentlig langsommere enn antatt. Helsepersonell oppfattet studien som viktig, men beskyttet likevel pasientene fra deltakelse. Dette gir risiko for skjevheter. Vi vil diskutere forhold ved ParaStop-studien og klinisk praksis som kan bidra til at flere palliative pasienter kan rekrutteres til kliniske studier.

A50

Lindrende sedering i livets sluttfase – Journalføring og bruken av kodeverk

Forfattere: Anne Berit Guttormsen1, Therese Strømsli1, Jan Henrik Rosland1

1. Palliativt senter, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus, Bergen

E-post: anne.guttormsen@helse-bergen.no

Tittel: Lindrende sedering i livets sluttfase – Journalføring og bruken av kodeverk

Bakgrunn Bruk av lindrende sedering i livets sluttfase ble aktualisert i Norge med Bærumsaken i 1998. I kjølvannet av denne saken ble det laget retningslinjer lansert i 2001 og revidert i 2015. Nylig har EAPC publisert et rammeverk for palliativ sedering med 42 anbefalinger, inkludert forslag til medikamentvalg.

Metode Vi ønsket å evaluere egen praksis. Det ble gjort et fritekstsøk med søkeord «lindrende sedering» i DIPS ved Palliativ sengepost, Lungeavdelingen og Kreftavdelingen for perioden 1.1.2022 til 22.3.2024. Søket identifiserte 34 unike pasienter.

Resultat Av de 34 pasientene som ble identifisert, mottok 10 av dem lindrende sedering. Gjennomsnittsalderen var 47,6 år, med en spredning fra 13-76 år. Åtte pasienter var menn. Sju av pasientene døde på palliativ sengepost, og sju pasienter hadde en kreftdiagnose. De mest brukte medikamentene var opiat (morfin/oxycodone) og midazolam. I tillegg fikk fire pasienter propofol, og en pasient fikk dexmedetomidin. Dokumentasjon av gjennomført prosedyre i henhold til legeforeningens retningslinjer ble funnet i to journaler. Prosedyren ble kodet med WDJA15 "Ikke våken sedering" i fire journaler.

Konklusjon Lindrende sedering i livets sluttfase er en sjelden brukt prosedyre. Dens anvendelse krever grundig dokumentasjon og etterlevelse av retningslinjer. Det er et behov for forbedring av dokumentasjon og etterlevelse av retningslinjene i vårt fagmiljø. Spesielt må kodingspraksis for lindrende sedering i pasientjournaler være mer presis for å sikre nøyaktig og detaljert dokumentasjon. Prosedyrekoden WJAD15 for "Ikke våken sedering" synes ikke tilstrekkelig spesifikk.

A51

Et nytt frivillighetstilbud til alvorlig syke og døende pasienter i sykehus. Erfaringer fra iLIVE-prosjektet "Live well - die well"

Forfattere: Grethe Skorpen Iversen1, Mona Vindenes2, Dagny Faksvåg Haugen1,3, på vegne av iLIVE-prosjektet (Horizon 2020 id 825731)

1. Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest 2. Frivillighetstjenesten, Kommunikasjonsavdelingen, Haukeland universitetssjukehus 3. Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen

E-post: grethe.skorpen.iversen@helse-bergen.no

Tittel: Et nytt frivillighetstilbud til alvorlig syke og døende pasienter i sykehus. Erfaringer fra iLIVE-prosjektet "Live well - die well"

Bakgrunn Som ledd i Horizon 2020-prosjektet iLIVE "Live well – die well" (2019-2023) utviklet fem land (England, Nederland, Norge, Slovenia og Spania) i fellesskap et opplegg for en frivillighetstjeneste til å bistå alvorlig syke og døende pasienter i sykehus. Haukeland universitetssjukehus har siden 2016 hatt en frivillighetstjeneste. Dette tilbudet ble utvidet etter at 13 frivillige gjennomførte et fordypningskurs i palliasjon over åtte kvelder.
Målsettingen for denne kvalitative studien var å evaluere det nye tilbudet til alvorlig syke og døende.

Metode Ett fokusgruppeintervju med iLIVE-frivillige (n=3) og ett med ansatte (n=4), ut fra semistrukturert intervjuguide. Lydopptak ble transkribert og tematisk analysert ut fra et rammeverk.

Resultat De erfarne iLIVE-frivillige opplevde det nyttig og meningsfullt å få mulighet til å utvide sin kompetanse og derved kunne bidra på en annen måte enn før (å være til stede for støtte og samtale). Erfaringene i møte med alvorlig syke pasienter og deres nærmeste var positive. De frivillige opplevde at de ved å være til stede, kunne bety en forskjell. Ansatte fra to ulike avdelinger syntes oppdragene var godt koordinert og oppgavene avklart. De erfarte at de frivillige var engasjerte og motiverte, men bevisst sin rolle. Begge grupper fremhevet det medmenneskelige aspektet: betydningen av å få være et medmenneske og opplevelsen av at de frivillige delte sin medmenneskelige erfaring. Gruppene var enige om at det nye frivillighetstilbudet måtte gjøres bedre kjent.

Konklusjon Erfaringene med frivillighetstilbudet til alvorlig syke og døende var positive. Betydningen av det medmenneskelige aspektet ble fremhevet. Deltakerne var enige om at tilbudet må synliggjøres bedre i sykehuset.

A53

Hjemmeboende eldres oppfatninger og erfaringer med interprofesjonell kommunikasjon som en del av leveringen av integrert omsorg i primærhelsetjenesten: En meta-etnografi av kvalitative studier

Forfattere: Karoline Stray1, Torunn Wibe2, Jonas Debesay1, Asta Bye1

1. OsloMet 2. Oslo Kommune

E-post: karoli@oslomet.no; torunn.wibe@hel.oslo.kommune.no; jonasd@oslomet.no; abye@oslomet.no

Tittel: Hjemmeboende eldres oppfatninger og erfaringer med interprofesjonell kommunikasjon som en del av leveringen av integrert omsorg i primærhelsetjenesten: En meta-etnografi av kvalitative studier

Bakgrunn God kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell samt effektiv interprofesjonell kommunikasjon er avgjørende for å kunne tilby helsetjenester av høy kvalitet. En personsentrert tilnærming legger til rette for at pasienter opplever trygghet, anerkjennelse, og aktiv deltakelse i egen helse og velferd. Målet med denne kunnskapsoppsummeringen av kvalitative studier var derfor å utforske hvordan hjemmeboende eldre voksne opplever kommunikasjon i sammenheng med levering av integrert omsorg.

Metode Det ble gjennom ført en metasyntese av kvalitative primærstudier i tråd med Noblit og Hares syv faser av meta-etnografi. Et systematisk litteratursøk ble utført av to universitetsbibliotekarer i seks databaser ved hjelp av søkeordene 'eldre voksne', 'kommunikasjon', 'integrert omsorg' og 'primærhelsetjeneste'. Alle artikler ble vurdert av to forfattere uavhengig av hverandre.

Resultat Elleve studier ble inkludert for analyse. Eldre voksne har innsikt i interprofesjonell kommunikasjon og har preferanser for hvordan den kan gjennomføres. Gjennom analysen ble det identifisert tre primære temaer: (1) Fragmentert omsorg, kan tolkes som mangel på interprofesjonell kommunikasjon, (2) Individuelle preferanser med hensyn til involvering og bevissthet omkring interprofesjonell kommunikasjon, og (3) Mangel på interprofesjonell kommunikasjon kan fremkalle negative følelser.

Konklusjon Denne meta-etnografien viste at hjemmeboende eldre opplever det som viktig at helsepersonell har en effektiv kommunikasjon seg imellom. De eldre har ulike preferanser for interprofesjonell kommunikasjon. Dette er et viktig perspektiv for å kunne skape en tilpasset og personsentrert helsetjeneste.

A2

Viktige faktorer for kommunal barnepalliasjon

Forfattere: May Aasebø Hauken1,2,3, Tone Steinfeld2

1. Senter for krisepsykologi 2. Askøy kommune 3. UiB

E-post: may.hauken@uib.no; tone.steinfeld@askoy.kommune.no

Tittel: Viktige faktorer for kommunal barnepalliasjon

Bakgrunn: Forskning på barnepalliasjon har i hovedsak fokusert på spesialisthelsetjenesten, men de fleste familier ønsker mest mulig hjemmetid og har behov for kommunale tjenester. Målet med dette prosjektet var derfor å utforske viktige faktorer for god kommunal barnepalliasjon ut fra familiens og helsepersonells perspektiv, samt tidligere forskning.

Metode: Kvalitativ metode der vi undersøkte viktige faktorer for kommunal barnepalliasjon gjennom dybdeintervju med 11 foreldre som hadde mistet barn i alvorlig sykdom, dybdeintervju med 16 helsepersonell, samt et review med inkludering av 16 forskningsartikler.

Resultat: Barnepalliasjon er en lovpålagt kommunal oppgave, der kommunen må kobles på tidlig. Kommunen må ha 3 hovedfokus: 1) Ha fokus på hele familiens utfordringer og behov: Anerkjenne kompleksitet barn, foreldre, søsken, avlastning i hjemmet, behov for tjenester på tvers av nivåer og avdelinger i kommunen, inkludert sorgoppfølging. 2) Fleksible, kompetente og koordinerte tjenester: Anbefales å etablere et tverrfaglig kommunalt barnepalliativt team, én koordinator, et tverrfaglig team rundt hver familie, være på tilbudssiden knyttet til muligheter/tjenester/rettigheter, planlegging og være i forkant av utvikling. 3) Organisering i kommunen: tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten og alle deler av kommunetjenesten, bygge opp/vedlikeholde kompetanse hos ansatte, veiledning av involvert personell, klare systemer og rutiner.

Konklusjon: Det er behov for mer søkelys og forskning på kommunal barnepalliasjon og bygge gode kommunale modeller for barnepalliasjon basert på ovennevnte faktorer.